De aller fleste næringer og større yrkesgrupper har gjerne sitt eget stammespråk (lingo). Det snakkes ofte med ord som kan være meget presise for avsenderen, men som for en utenforstående blir “helt gresk”. Min bransje omtales gjerne som corporate finance, men hva betyr egentlig det? Ofte brukes engelske begrep, som kan være vanskelig for en leser å forstå. Selv var jeg i en periode en sterk forkjemper for å benytte norske ord, men det er faktisk ganske ofte vi ikke har dekkende ord for alle disse begrepene på norsk. Ta for eksempel ordet enterprise value. En tid benyttet jeg meg av det norske ordet selskapsverdi, men det tok ikke lang tid før jeg oppdaget at de jeg kommuniserte med ofte trodde de forstod ordet på norsk, og ofte tok feil (de trodde det var det samme som aksjeverdi eller prisene på aksjene i selskapet). Når jeg derfor har gått tilbake til å bruke enterprise value, så vil jeg i mange tilfeller selv definere begrepet for den jeg snakker med, og glemmer jeg dette så spør de ofte.
Listen under er på ingen måte uttømmende, og ofte har jeg valgt definisjoner i tråd med hvordan jeg oppfatter at begrepene forstås til daglig. Det betyr at de ikke nødvendigvis er akademisk korrekte. Dersom du har en annen oppfatning av betydningen, hører jeg gjerne fra dag. Har du forslag til ord som mangler på listen så blir jeg veldig takknemlig for å motta disse.
| Accelerated bookbuilding | i en situasjon hvor et selskap trenger penger fort (for eksempel til å gjøre et oppkjøp), og lån ikke er en mulighet, kan en akselerert bookbuilding prosess være løsningen. I praktisk tilbys aksjer i form av en emisjon, men med meget kort tid til å tegne seg – ofte bare ett par dager. Ofte gjøres en slik prosess via en tilrettelegger som kontakter banker eller andre investorer, og prisen settes i form av en auksjon. | |
| Acceleration clause | er et begrep som benyttes i en lånekontrakt hvor långiver får en rett til å kreve full betaling av resterende lån, eller redusere tiden på resterende nedbetaling i det øyeblikket den gitte klausul (clause) inntreffer | |
| Advisory board | dette er gjerne undergrupper av et styre, eller en blanding av enkelte styremedlemmer og eksterne spesialister. Disse rådgivende styrene gir ikke bindende strategiske råd til et selskaps styre. Ofte ser vi det blant annet når det gjelder et råd som skal gi anbefaling rundt avlønning til CEO ledergruppen, men en valgkomité er også et advisory board. Les mer om dette her. | |
| Aksjonæravtale | se SHA | |
| Alfa | innen finans brukes begrepet alfa til å beskrive avkastning over en generell markedsavkastning. I praksis viser altså alfa en investerings evne til å slå markedet. Vi bruker også begrep som “excess return” i denne forbindelse. Alfa brukes også som et teknisk begrep for å beregne risiko, og gjerne sammenlignet med markedets risiko (beta). Alfa som begrep gir liten mening uten at man har noe å sammenligne med (en benchmark) | |
| Appraisal right | er en juridisk rettighet en aksjonær i et aksjeselskap har til å kreve en juridisk vurdering eller en uavhengig verdivurdering. I begge tilfeller er formålet å finne en “fair market value” for selskapets aksjer | |
| Appresiering | og depresiering er begrep vi benytter for å fortelle om en valuta har styrket eller svekket seg mot en annen valuta. Dersom f.eks. den norske kronen går fra en kurs mot euro på 11,40 til 11,00, så har den norske kronen appresiert, eller euroen har depresiert om man vil. Dersom det er den norske kronen som har styrket seg mot de fleste andre valutaer (inkludert euroen), vil vi i dette tilfelle snakke om en appresiering av den norske kronen | |
| Arbeidskapital | dette begrepet defineres litt forskjellig, men i finans praksis er det snakk om differansen mellom omløpsmidler (fratrukket bankinnskudd) og kortsiktig gjeld. Differansen her sier noe om hvor mye kortsiktig likviditet som er tilgjengelig (eller mangler) i selskapet. Innenfor regnskapsbransjen er det vanlig å ta med bankinnskudd i denne ligningen, men i finansbransjen vil bankinnskudd alltid være med i beregning av såkalt netto gjeld | |
| Arbitrasje | betyr ganske enkelt å skape en fortjeneste på forskjellen mellom en kjøpspris og en salgspris | |
| ARR | eller Annual Recurring Revenue er en lisensbasert/abonnementsbasert inntekt som blir betalt årlig, tilsvarende blir en slik inntekt med månedlige betalinger gjerne omtalt som MRR – Monthly Recurring Revenue | |
| Augmented reality | er vel egentlig ikke et finansord, men jeg tar det med allikevel. Vi har vel ikke et godt norsk ord på dette, selv om jeg har sett at noen skriver “utvidet virkelighet”. I praksis betyr det å kombinere virtuelle og fysiske data. Les mer om Augmented reality her. | |
| Back stop | dette er i praksis en garanti eller forsikring fra en aksjonær i forbindelse med en emisjon, hvor aksjonæren garanterer for eventuelle aksjeposter som blir utestående i emisjonen. I praksis vil dermed den som stiller men en slik “back stop” gi garanti for at det tegnes tilstrekkelig antall aksjer, og at emisjonen dermed vil bli gjennomført | |
| Bad-leaver | se good leaver | |
| Ballonglån | er et uttrykk fra banksektoren som i noen tilfeller også omtales som bulletlån (se under). Min erfaring er at vi gjerne skiller disse to begrepene hvor et ballonglån kan ha avtalte nedbetalingsrater, men hvor det på et gitt tidspunkt gjenstår en stor saldo som forfaller i sin helhet | |
| Bankable | betyr ganske enkelt å være akseptabel som kunde i en bank med tanke på lån, garantier, kreditter eller lignende. Begrepet benyttes også overordnet i forbindelse med andre parter enn bank, nemlig investorer eller rent generelt om at et prosjekt eller et selskap forventes å være egnet til å gi overskudd | |
| Basispunkt | ofte hører man bankansatte og andre innen finans referere til basispunkter. Dette er i praksis en hundredels prosentpoeng. Med andre ord dersom du hører at du kan låne til en referanserente (ofte NIBOR) med tillegg av 150 basispunkter, så betyr det NIBOR + 1,5 %-poeng | |
| Batna | dette er et begrep som først ble benyttet av tre Harvard professorer i 1991 i deres bok “Getting to YES”. Batna, eller “best alternative to negotiated agreement”, er ment brukt under forhandlinger hvor det ser ut til at man ikke klarer å oppnå enighet, og man må se etter det man gjerne oppfatter er den nest beste løsningen | |
 | ||
| Bear | engelsk for bjørn, som i aksjemarkedet betyr å være pessimist – vi kaller det gjerne et bear market når markedet er i en nedadgående trend | |
| Beta-verdi | dette er et begrep for måling av risiko bl.a. i forbindelse med fastsettelse av avkastningskrav (se WACC). Vi snakker gjerne om levered og unlevered beta, hvor det siste er et selskaps risiko uten å hensynta gjeldsgrad. Førstnevnte er det samme, men hvor gjeldsgrad er hensyntatt. Beta defineres ofte som en aksjes volatilitet i avkastning sammenlignet med det totale markedet. Beta = 1 oppfattes å være en risiko på linje med markedet, mens beta høyere enn en viser til en høyere risiko (som vil medføre et høyere avkastningskrav) | |
| Black-Scholes | har blitt et begrep for opsjonsprising. Navnet kommer fra forfatterne Fisher Black og Myron Scholes, og i noen tilfeller legges forfatternavnet Merton også til, da det var han som innførte begrepet. Merton og Scholes fikk forøvrig Nobelprisen i økonomi i 1997 for sitt arbeide (Black gikk bort i 1995, så han rakk aldri å motta noen Nobelpris). Modellen tar utgangspunkt i en stokastisk prosess (tilfeldige forandringer), og det man i praksis gjør er å skape en risikofri portefølje gjennom å eliminere usikkerheten til den stokastiske prosessen gjennom å likestille antall opsjoner (short posisjon) med antall aksjer (long posisjon) | |
| Blended finance funds | begrepet er kort fortalt en finansieringskonstellasjon hvor investorer med forskjellig risikoprofil investerer i det samme prosjektet. Disse prosjektene har nesten alltid et element av filantropi og bærekraft i seg (slik som rent vann og energi til utviklingsland). I praksis ser vi at f.eks. myndigheter, filantropiske stiftelser/privatpersoner og noen ganger store banker går inn med en lavere andel av prosjektene og med en type risikoprofil eller lavere krav til avkastning, mens de mer tradisjonelle institusjonelle investorene går inn med større beløp og med sine vanlige krav til avkastning og risiko. | |
| Blocker | dette er et selskap som er satt opp med kun ett formål, og det er å “beskytte” private investorer mot skatt i forbindelse med investering i et hedge fond eller et private equity selskap. Selskapet kan både være et Limited liability selskap eller en corporation så lenge selskapet i seg selv er i skatteposisjon til å betale inntektsskatt. I praksis stopper (blokkerer) altså dette selskapet for at investoren må betale en skatt da selskapet står ansvarlig for dette. Motsetningen til et slikt selskap kalles i USA for et pass-through selskap | |
| Bona fide | dette latinske uttrykket oversettes med “i god tro”, eller da ofte i juridiske termer som at man dermed ikke kan holdes ansvarlig for. Det brukes ofte også ved omtaler av f.eks. et bud på en aksje, hvor vi sier at prisen i budet er bona fide, eller med andre ord et reelt bud | |
| Bond | er det engelske begrepet på en obligasjon (se eget punkt) | |
| Book value | er det vi på norsk kaller bokført verdi. På engelsk benyttes i noen tilfeller også carrying value. Dette er altså den verdien som står bokført i balansen (hvilket ofte kan avvike mye fra markedsverdi) | |
 | ||
| Bootstrapping | defineres som en situasjon hvor en entreprenør forsøker å starte et selskap med veldig lite kapital, og ingen andre investorer eller fremmedkapital. Med andre ord forsøker man å klare seg på en løpende kontantstrøm fra driften. Dette kan ofte fungere i situasjoner hvor man f.eks. kan få forhåndsbetalt – eksempelvis dersom man selger en lisensbasert tjeneste | |
| Breakup fee | dette er et beløp som betales dersom en part i en avtale ønsker å gå ut av avtalen. Det er med andre ord avtalt at man kan gå ut av avtalen under gitte forutsetninger, men man må i så fall betale en “penalty” til den andre part | |
| Bridge loan | dette er beskrivelsen av et lån med løpetid på normalt under en måned, som er ment å “bygge en bro” mellom et finansieringsbehov her og nå, og en mer langsiktig løsning | |
| BRIK-land | forkortelse for Brasil, Russland, India og Kina, en fellesbetegnelse på land som var i voldsom økonomisk vekst på begynnelsen av 2000-tallet, og de dannet også en egen konferanse seg i mellom. Fra 2010 ble Sør-Afrika også invitert med og man kan derfor i dag se betegnelsen BRIKS | |
| Bull | engelsk for okse, som brukes som betegnelse på de som er optimister i aksjemarkedet – vi bruker gjerne begrepet bull market om et marked som er i en stigende trend | |
| Bull Trap | se Sucker Rally | |
| Bullet lån | dette er et uttrykk fra banksektoren og beskriver et lån hvor det ikke betales avdrag, men hvor hele lånesaldoen forfaller på en avtalt dato | |
| Buy-and-build | buy-and-build brukes som oftest om en situasjon hvor et selskap eller en investor kjøper opp flere selskaper for å kunne vokse. Ordet “build” henspeiler egentlig ikke til at man bygger seg selv større, men at man har ressurser til å utvikle det oppkjøpte selskapet. I praksis benyttes begrepet tilsvarende som roll-up | |
| Buyback | referer til et selskaps tilbakekjøp av egne aksjer. Dette reduserer antall utestående aksjer i markedet, og øker således eierandelen til de resterende utestående aksjer (innvanning) | |
| C/P | står for condition precedent og er forutsetninger som skal være på plass f.eks. før gjennomføring av en aksjekjøpsavtale | |
| CAC | står for customer acquisition cost eller kostnaden ved å vinne/skaffe seg en ny kunde. Dette er et viktig måleparameter som gjerne sees i sammenheng med churn (se under). Dersom det er veldig kostbart å skaffe nye kunder (høy CAC) så blir det tilsvarende viktig å ha en lav churn. CAC beregnes som de totale kostnader for salg- og markedsføring relatert til å skaffe nye kunder, dividert på antall nye kunder | |
| Call opsjon | er en rett, men ingen plikt, til å få kjøpt et verdipapir, f.eks. en aksje | |
| Cap table | er en forkortelse for capitalization table er en oversikt (gjerne i Excel) som viser hvem som er eiere av et selskap (nesten som en aksjeeierbok). Vi bruker ofte en slik table i forbindelse med en investeringsrunde (emisjoner) hvor vi ser hvor mye grunnleggerne og tidlige investorer blir vannet ut etter hvert som nye eller eksisterende investorer tegner seg i runden | |
| Capex | er en forkortelse for capital expenditures og kan enklest oversettes med investeringer. Rent akademisk er det egentlig kun knyttet til materielle anleggsmidler, men i det daglige inkluderer vi også immaterielle investeringer. Det er viktig å understreke at capex kun er investeringer som “havner” i balansen (aktiveres). Investeringer som “tas over drift” inkluderes ikke i begrepet capex, men kommer inn under betegnelsen opex (operating expences). Selve ordet capital henviser til at investeringen “are capitalized” eller kapitalisert på norsk, hvilket i praksis er det samme som å periodisere kostnaden over flere år (i form av avskrivninger) | |
| Capital employed | kalles gjerne for sysselsatt kapital på norsk, og er et mål på hvor mye kapital som “bindes” i et selskap i form av egenkapital og gjeld. Ofte beregnes dette i form av totalkapital fratrukket rentefri gjeld | |
| CAPM | eller the Capital Pricing Model er en beregningsmodell for å finne forventet avkastning basert på risiko relativt til resten av markedet. Formelen er slik: Avkastning = risikofri rente + beta x (forventet markedsavkastning – risikofri rente) I følge Investopedia så har denne metoden sine svakheter, bl.a. ved at man fort kan ta urealistiske forutsetninger og basere seg på en lineær forventning til utvikling av risiko vs. avkastning. Til tross for dette er metoden i relativt utbredt bruk, hvilket blant annet forklares av at den er relativt enkel | |
| Carried interest | er et begrep som brukes innen private equity hvor forvalterselskapet vanligvis skal ha en prosent av gevinsten over et visst minimum. Som oftest 20 % gitt at investorene har fått en internrenteavkastning på minimum 8 % (se også Two and 20) | |
| Carve-out | benytter vi som regel som en beskrivelse av en prosess hvor et selskap splittes. Det kan være at man fisjonerer ut en del av virksomheten i et eget datterselskap. Formålet vil være å enten slippe inn andre eiere (gjerne minoritetseiere) i den delen som er splittet ut, eller i noen tilfeller børsnotere den utskilte enheten | |
| Cash conversion | er et begrep for et selskaps evne til å “konvertere” overskudd til kontanter. Det kan være stor forskjell på et selskaps overskudd (gjerne målt i form av EBITDA som er det resultatet som vanligvis ligger nærmest kontantstrømmen) og virkelig kontantstrøm. Forskjellene ligger som oftest i endringer i arbeidskapital, investeringer (Capex) og skatt | |
| Cash flow | eller kontantstrøm på norsk, er summen av kontanter (vi bruker dette begrepet fortsatt selv om det selvfølgelig ikke er snakk om mynter og sedler) som går ut og inn av et selskap. Vi deler som regel kontantstrøm-oppstillingen inn i tre deler, den operative, investeringer og den finansielle. Etter min oppfatning er kontantstrømsanalysen den viktigste av de tre vanlige rapporter et selskap utarbeider (balansen er den nest viktigste og resultatregnskapet er nummer tre). Les mer om kontantstrøm her. Se også begrepet Free Cash Flow lenger bak | |
 | ||
| Cash runway | se finansiell rullebane | |
| Catch-up claim | dette er en metode som ofte beregner hvilken avkastning en hovedinvestor (GP) skal få av total avkastning. Ofte blir dette delt inn i fire forskjellige avregninger: 1. først får LP’ene avkastning i hht hva de har betalt (se også security claim) 2. deretter får LP’ene sin avtalte avkastning 3. GP får deretter sin avkastning (ofte avtalt til 20 %) 4. all avkastning over dette fordeles med x % til LP’ene og y % til GP | |
| CFDF | Cash-Free Debt-Free er en vanlig avtaleklausul i de fleste aksjekjøpsavtaler. Ofte bruker vi begrepet verdi på gjeldfri basis. I praksis betyr dette at prisen vi er enige om skal justeres for gjeld (fratrekkes) og kontanter (legges til). NB: Det finnes ingen klar definisjon på hvilke poster som skal inngå i gjeldsbegrepet, og dermed blir også dette en del av forhandlingsgrunnlaget. Ofte kan man bli uenige om f.eks. utsatt skatt eller utsatt skattefordel, og andre ganger kan det være arbeidskapital-behovet man er uenige om. Hovedårsaken til at vi allikevel benytter CFDF i avtalene er at tallene her ikke er kjente på tidspunktet for inngåelsen av en aksjekjøpsavtale, og dermed kan man ikke avtale dette i form av faste størrelser | |
| Chapter 11 | I USA har man en grunntanke om at et selskap har en verdi, eller med andre ord at alle interessenter (ikke bare aksjonærene) vil komme bedre ut ved å dele de verdiene som finnes, enn å legge ned selskapet. De tar derfor utgangspunkt i at et selskap som går dårlig må få hjelp til å bli reddet. Faktum er at loven automatisk antar at et selskap er mer verdt som “going concern” enn om det blir lagt ned. Dette gjenspeiles i det 11. kapittelet i denne lovgivningen. Nå kan riktignok en dommer også beslutte likvidasjon etter Chapter 7 dersom hen finner at forutsetningen om høyere verdi viser seg feil. Et selskap som søker en domstol om restrukturering vha Chapter 11 blir ofte omtalt som om de søker konkursbeskyttelse. I følge professor Thorburn ved NHH er dette en upresis omtale da et selskap som søker om dette i praksis er konkurs. Det man de facto gjør er å søke om beskyttelse mot kreditorene gjennom en konkursbehandling. Den norske midlertidige loven om restrukturering har mange fellestrekk med Chapter 11 prosessen i USA | |
| Churn | brukes gjerne også på norsk, da ordet kundefrafall blir litt uvant for mange (selv om det er akkurat det ordet beskriver). Begrepet benyttes ofte i forbindelse med lisensbaserte virksomheter, og begrepet forutsetter varige kundeforhold. Poenget er å beregne hvor man av dine faste kunder du mister i gitte tidsrom (uker/måneder/år), og tallene du jobber med blir KPI’er du kan måle for å se om du forbedrer deg. Det viktige her blir selvfølgelig å forstå hvorfor kundene forlater deg, og hva du kan gjøre for å beholde de | |
| Clean team og clean room | dette er begreper vi benytter i forbindelse med due diligence. I mange tilfeller er det en konkurrent eller en mulig konkurrent som er den aktuelle kjøperen, og dermed vil det være en del informasjon som ikke kan vises til den potensielle kjøperen. I slike tilfeller gis gjerne en spesiell tilgang til et utvalgt materiale (som vi gjerne legger i et eget datarom som ofte kalles et clean room). Tilgang gis f.eks. til kjøpers rådgiver, som oftest en jurist, som får anledning til å kontrollere oppgitte data og “sette sitt ok stempel på disse”, men som ikke kan gi informasjonen videre til sin klient. De som gis slik tilgang kalles gjerne et clean team. | |
| Closing date | eller ofte bare closing er som oftest en dato eller en siste dato hvor en gjennomføring av en aksjeoverdragelse skal skje. Vi skiller altså gjerne mellom signing/signering og closing/gjennomføring, men de kan selvfølgelig også skje samtidig. Det mest vanlige er at betaling først skjer på closing | |
| Completion accounts | er et begrep som benyttes for å angi når man skal avregne pris/verdi i en aksjetransaksjon. Vi skiller som regel mellom locked box som er en angitt dato og completion accounts, hvor man f.eks. benytter datoen for selve gjennomføringen | |
| Collateral | er et engelsk ord vi ofte bruker synonymt med “å gi sikkerhet”, som oftest for et lån. Pant i andre eiendeler er også en form for collateral | |
| Consortium bid | er et bud som er fremmet av en gruppe selskaper. Ofte ser vi dette i større transaksjoner hvor f.eks. flere private equity selskaper går sammen om å by på et selskap | |
| Contingent convertibles – cocos | dette er den engelske betegnelsen på en fondsobligasjon (et usikret rentebærende finansielt instrument), de kalles også additional tier 1 capital eller bare AT1. En slik obligasjon har som oftest en bank eller annen institusjon underlagt visse kapitalkrav som utsteder. Disse obligasjonene har prioritet etter innskytere og ordinære kreditorer, samt ansvarlige lån ved en avvikling. De har dog prioritet foran aksjonærene | |
| Continuation vehicle | i enkelte situasjoner ser vi at private equity selger et porteføljeselskap til et annet private equity fond (se secondary buyouts). I noen tilfeller hender det at et private equity fond selger et porteføljeselskap videre til et nytt fond kontrollert av samme general partner. I slike tilfeller bruker vi betegnelsen continuation vehicle om dette nye fondet | |
| Credit default swap | eller ofte bare kalt en CDS, er en form for en terminforretning hvor hensikten er å flytte risiko fra en legal person til en annen. Kjøperen av en CDS får beskyttelse for sin kreditt (beskyttelse mot credit default), mens selgeren krever naturlig nok betaling for å overta denne risiko | |
| Dark pool | dette begrepet er ikke så skummelt som det kanskje høres ut, men det er en plass hvor det foregår handel med verdipapirer hvor praktisk talt ingen informasjon er tilgjengelig. Du får ikke ikke hvor mye som omsettes, hvilke priser som gjelder og ikke hvem som kjøper eller selger. Den største fordelen med en slik pool er anonymitet. Mot slutten av 2021 var det 40 slike dark pools i USA alene | |
| DCF | er betegnelsen på en metode for å beregne nåverdien av fremtidige kontantstrømmer (discounted cash flow). I praksis neddiskonterer man disse kontantstrømmene med et avkastningskrav (se WACC) eller en internrente (se IRR) | |
| Dead Cat Bounce | begrepet har sitt utgangspunkt i ideen om at selv en død katt vil sprette dersom den faller langt og raskt nok, og i finansverden linkes dette til en kortvarig oppgang i prisen av verdipapirer i et nedadgående marked (bear market). Lengre nedturer blir ofte avbrutt av noen korte oppturer som vi kaller “Dead Cat Bounces” | |
| Death cross | se Golden cross | |
| Debasement trade | er i følge Thor Chr. Jensen i Dagens Næringsliv en handel som gjøres (f.eks. kjøp av gull) for å søke sikre havner andre steder enn i amerikanske dollar, gitt at det er sviktende tillit til USD og amerikansk statsgjeld. I bunn og grunn betyr det altså at investorene søker andre trygge havner enn den amerikanske dollaren, som historisk har vært en av de sikreste havner i utrolig tider | |
| Deflasjon | er det motsatte av inflasjon, hvilket betyr at vi med deflasjon mener at prisen på varer og tjenester faller over tid | |
 | ||
| Delta hedge | begrepet benyttes om å kjøpe og selge opsjoner for å redusere risiko ved prisendringer i det underliggende finansielle verdipapiret | |
| Depresiering | se Appresiering | |
| Derivater | et verdipapir hvis gevinst er avhengig av et underliggende verdipapir som aksjer, valuta, eller lignende. De enkleste former for derivater (ofte opsjoner) blir gjerne kalt for “plain vanilla” derivater | |
| Dilution | kalles for utvanning på norsk og forstås som nedgang i en aksjes andel av et selskaps verdi f.eks. gjennom en emisjon/kapitalutstedelse til en lavere pris enn dagens egenkapital er priset til | |
| DIP-finansiering | deptor-in-possession eller DIP-finansiering benyttes i forbindelse med restrukturering av selskaper, og er benyttet i såkalte Chapter 11 saker som fremmes for en domstol i USA | |
| Diversifisert | betyr med god spredning, benyttes gjerne om hvor stor risikoen er (større spredning/bedre diversifisert gir mindre risiko) | |
| DLOM | er en forkortelse for Discounts for Lack Of Marketability, hvilket er en rabatt private equity ofte beregner når de foretar verdivurdering av et selskap sammenlignet med andre selskap. DLOM er i praksis en illikviditets-rabatt på linje med det jeg nedenfor har definert som en likviditetsrabatt, men med den forskjellen at DLOM som oftest benyttes ved endringer i markedet.. Rabatten settes ofte til 60 % av endringen i markedet. Dersom et børsnotert selskap stiger f.eks. 20 %, så legger vi til grunn at et ikke notert selskap vil stige med 60 % av dette, altså med 12 %. | |
| Double-dip | frykten for at verdensøkonomien skal gå inn i nok en nedgangsperiode. Gjerne med bakgrunn i at de forskjellige land satte i verk alt for store redningspakker gjennom finanskrisen | |
| Double whammy | er en situasjon som i følge Cambridge dictionary inkluderer to vanskeligheter eller ulemper. For eksempel kan dette illustreres i setningen: “forbrukerne ble truffet av en double whammy da både bensinprisen og lånerentene økte samtidig” | |
| Down round | en down round er en emisjon eller et salg av aksjer selskapet eier selv som gjøres fordi man ikke har nok kapital tilgjengelig. Det er kun i de tilfeller der prisen i denne runden for kapitalinnhenting er lavere enn hva den var i forrige runde, at vi kaller det for en down round. Som dere forstår så er dette en ikke ønskelig situasjon for et selskap å komme i. Kilde: Investopedia | |
| DPA | står for Data Processing Agreement. Dette er en avtale som gjerne inngås med en tredjepart som skal analysere noen av dine data. Avtalen vil normalt regulere hensikt og bakgrunn med analysen, rettigheter og plikter for begge parter, datasikkerhet og ikke minst om det er tredjeparter som benyttes og som skal få tilgang til dataene | |
| DPI | er et målebegrep benyttet innen venture capital og private equity for å måle realisert avkastning på et fond. Begrepet benyttes underveis i fondets levetid, og omtales også ofte som en realisasjonsmultippel (se også TVPI) | |
| Drag-Along | heter på norsk medsalgplikt. Dette er et begrep som benyttes i aksjonæravtaler, hvor en selger, med en på forhånd avtalt aksjeandel, ved et salg kan kreve at de resterende aksjonærer også selger sin andel (de får en plikt til å selge samtidig – medsalg) | |
| Drop-down | en drop-down transaction er en overføring av en eiendel mellom to parter, hvor slike overføringer ikke er en naturlig del av selskapets virksomhet. Begrepet benyttes også ofte i form av omorganiseringer i forbindelse med etablering av holdingselskaper hvor vi snakker om en drop-down fusjon hvor et selskap flyttes ned i en eierstruktur (blir et datterselskap) | |
| Dry powder | eller tørt krutt på norsk er betegnelsen vi i bransjen bruker om kapital som er hentet inn eller kommittert fra investorer, men ikke investert ennå | |
| Due diligence | som oftest bare omtalt som DD er et begrep vi benytter om å undersøke et selskap. Vi deler dette ofte inn i juridisk-, finansiell og kommersiell-due diligence, og formålet er å skaffe seg trygghet for selskapets situasjon innenfor de forskjellige områder | |
| Durasjon | er i praksis et annet ord for løpetid (gjerne hvor lenge det er til et lån forfaller). Lang durasjon vil kunne innebære større svingninger, og dermed en høyere risiko (og større mulighet for gevinst) | |
| Earn-out | dette er en kontraktuell term som gir en selger en tilleggsbetaling for sine aksjer frem i pris, basert på avtalte forutsetninger som må inntreffe. Tidligere var det veldig vanlig med slike avtaler i de tilfeller det var usikkerhet rundt viktige forutsetninger som ble lagt til grunn for prissettingen, men etter en dom i Høyesterett i 2009 ble omfanget sterkt redusert. Dette fordi en avtale som krever at man f.eks. står i en stilling og i tillegg er avhengig av et resultat som skapes av selger (som ansatt), ofte vil kunne bli omklassifisert til lønnsinntekt | |
| EBITDA | Earnings Before Interest Tax Depreciation and Amortization – på norsk driftsresultat før finans, skatt, nedskrivninger og avskrivninger. Dersom man fjerner bokstavene D og A så står man igjen med EBIT, hvilket da er resultat før finans. Fjerner man bokstaven I så står man igjen med EBT som er resultat før skatt | |
 | ||
| Economic moat | er et begrep som ble ekstra populært da Warren Buffet begynte å benytte seg av det. Investopedia definerer det som “a business’s ability to maintain competitive advantages over its competitors in order to protect its long-term profits and market share“. Moat kan nok best oversettes med vollgrav på norsk. Vollgraver ble i sin tid ble bygget for å forsvare et slott, en festning eller som i Fredrikstad et eget festningsverk for å forsvare en bydel, Gamlebyen | |
| Engleinvestor | innenfor start-up’s snakker vi gjerne om at investorene som regel består av de tre F’ene, nemlig friends, familiy and fools. I tillegg til disse kommer de såkalte engleinvestorene. I all hovedsak er dette profesjonelle investorer som i denne sammenhengen ofte opptrer som passive eier. De er klar over risikoen det er å gå inn i et selskap i en slik fase, og de allokerer sjelden mer enn 10 % av sine investeringer i denne “klassen” | |
| Enron | et meget høyt ansett selskap som drev med handel av elektrisitet. Da det kom frem at selskapet hadde drevet med kreativ bokføring på (eller over) grensen til bedrageri, endte det med at hele selskapet gikk konkurs. Dette førte også til at et av verdens fem største revisjonsselskap, Arthur Andersen, til slutt ble oppløst | |
| Enterprise value | Er verdien av et gjeldfritt selskap. I enkelte situasjoner benyttes selskapsverdi på norsk, men min erfaring er at det ofte misforstås og man blander med aksjeverdi eller egenkapitalverdi | |
| Escrow account | er ganske enkelt en konto med restriksjoner. Som oftest synonymt med en sperret konto | |
| ETF | er et fond som er notert på en børs og som man dermed kan handle direkte på børsen. En ETF kan handles i sanntid, i motsetning til tradisjonelle fond som handles en gang pr. dag. ETF står for exchange traded fund og ble introdusert første gang i USA på 1990-tallet (kilde: Finansavisen) | |
| ETN | er et børsnotert produkt i form av sertifikater (exchange traded notes). Disse gir mulighet for investeringer med betydelig høyere gearing og dertil risiko (kilde: Finansavisen) | |
| EV/EBITDA | dette er den enklest form for multippelberegning hvor man dividerer et selskaps enterprise value med (som oftest gjennomsnittlig) EBITDA. Man benytter EBITDA for de det blir sett på som selskapets kontantstrøm, men dette er i de fleste tilfeller lite treffende. Metoden er meget enkel i bruk og benyttes derfor mye, men tar heller ikke hensyn til gjeld, finansiering eller behov for investeringer | |
| EV/sales | kan benyttes som en variant av market cap hvor man justerer for netto gjeld og beregner verdien som en multippel av årlig salg (se formel under). I praksis bruker vi den ofte som en ren multippelmetode hvor vi i ettertid av en transaksjon beregner multippelen som ble betalt. Metoden benyttes som oftest for selskaper med en høy lisensandel knyttet til omsetningen (recurring revenue) | |
 | ||
| Face value | er pr definisjon det trykte eller innetsede beløpet som står på en mynt, en seddel eller et frimerke, og brukes i dag ofte som et begrep som understreker at det oppgitte beløp representerer den reelle markedsverdien av den eiendelen den er oppgitt for | |
| Finansiell rullebane | i følge Tor Chr. Jensen i DN så er begrepet “for kort finansiell rullebane” finanssjargong for at det ikke er penger til å betale regninger etter hvert som de forfaller. I USA brukes gjerne begrepet cash runway og et tall, hvor tallet angir hvor mange måneder det er til du er tom for cash | |
| FOMO | er en forkortelse som ofte benyttes for å beskrive frykten for å miste en mulighet – “fear of missing out – fomo”. Vi bruker dette begrepet ofte i forbindelse med kjøp av enkeltaksjer hvor det er klare varseltegn i markedet, men hvor investorer allikevel “hiver seg på” fordi mange andre (gjerne ledende “bjellesauer”) nettopp har kjøp aksjen | |
| Foreclosure | er en betegnelse på de juridiske skritt som kan iverksettes i USA dersom en lån knyttet til hus eller eiendom har blitt misligholdt | |
| Free Cash Flow | i finans benytter vi dette begrepet som et mål på hvor stor andel av kontant-strømmen som faktisk kan disponeres. Begrepet fremkommer som følger: Vi starter med “Resultat før finans fratrukket skatt (EBIAT)”. Årsaken til dette er at vi som oftest (ikke alltid) ønsker å vite hvor stor kontantstrøm som genereres uavhengig av hvordan selskapet er finansiert. Derfor ser vi på resultat før finans (EBIT), og beregner skatt av dette (som jo må betales av denne kontantstrømmen). Vi kaller dette EBIAT eller resultat før finans etter skatt. Deretter legger vi tilbake avskrivningene (de har jo ikke kontanteffekt), trekker fra investeringene (for det er jo kontanter som går ut, gitt at de er betalt fra kassen) og til slutt legger vi till (eller trekker fra avhengig av fortegn) endring i netto arbeidskapital. Dette gir oss Free Cash Flow, og dette er det som blant annet benyttes ved verdiberegning gjennom en DCF analyse | |
| Freeze-out transaction | en såkalt freeze-out transaction er en transaksjon hvor en majoritetseier eller en dominerende eier tvinger en anen eier til å selge sine aksjer. Dette kan for eksempel foregå i form av en emisjon som medfører at en eier passerer 90 % eierandel, og dermed oppnår en rett til å kjøpe ut de resterende eierne | |
| FSR | er EUs “Foreign Subsidies Regulation” som gjelder store transaksjoner (gitte grenser) hvor en eller begge parter har mottatt subsidier, hvor det kreves godkjenning av EU for å gå videre med M&A prosessen. | |
| Futures | vi benytter ofte dette begrepet om en fremtidskontrakt/avtale om kjøp eller salg av en eiendel eller et verdipapir. På norsk sier vi gjerne terminkontrakt, og dette fungerer nesten på samme måte som en opsjon, men med den forskjellen at ved en opsjon har man gjerne en rett og ikke en plikt, mens man med futures har en plikt til å gjennomføre handelen/leveransen. Futureskontrakter handles gjerne på børs, og benyttes ofte som en sikring/forsikring mot en fremtidig ukjent endring i pris- eller leveransesituasjoner | |
| GAAP | står for General Accepted Accounting Principles, og i Norge legger vi til Norwegian foran og får derfor akronymet NGAAP. Dette er det vi i praksis også kaller Norsk God Regnskapsskikk, og er et sett med regler som utarbeides av Norsk Regnskapsstiftelse. NGAAP deles gjerne i standardregler og regler for små foretak som er litt mindre omfattende. Børsnoterte selskaper (ikke de som er notert på Euronext growth børsen) har krav om rapportering i henhold til en annen standard som heter International Financial Reporting Standards – IFRS | |
| Gearing | defineres som andelen gjeld over andelen egenkapital. Dette er altså et mål som viser om man har mer gjeld enn egenkapital (gearing >1) eller om man har mer egenkapital enn gjeld (gearing<1) | |
| Go-shop | en go-shop periode er en rettighet som kan avtales i en M&A transaksjon, hvor en selger vil ha rett til å innhente andre bud (i en gitt tidsperiode) til tross for at det er inngått en eksklusivitetsavtale. Formålet med en slik avtale er at de som forestår salget på vegne av aksjonærene (ofte styret eller ledelsen) skal kunne sikre at de oppnår best mulig pris for aksjonærene. Dersom det gjøres en slik avtale, vil som regel den initielle budgiver ha rett til å tre inn i høyeste bud, og de vil som oftest også ha rett på en breakup fee dersom de ikke ender opp med avtalen | |
| Golden cross | betegnelsen benyttes i et grafisk krysningspunkt hvor et kortsiktig løpende gjennomsnitt (f.eks. 50 dagers) i en positiv utvikling krysser et langsiktig løpende gjennomsnitt (f.eks. 365 dager). I følge Investopedia så leser vi i praksis en graf med et golden cross som et “long-term bull market going forward”. I motsatt fall hvor den kortsiktige grafen bryter den langsiktige fra oversiden, så kaller vi det et death cross, og da observerer vi “a bearing indicator of the market going forward” | |
| Golden handcuff’s | dette begrepet benyttes om insentiver man gir ledende ansatte for å sikre at man både beholder disse og holder de motivert. Ofte er dette økonomiske insentiver slik som bonuser, betalt utdanning, opsjoner eller lignende. Som regel er disse knyttet til både oppnådde resultat er og kalenderdatoer (indirekte bindningstid). Dette kan for eksempel være at man får dekket et dyr utdannelse, men må betale tilbake deler av dette dersom man slutter i løpet av en periode | |
| Good leaver | er et begrep som brukes i en avtale med en ansatt eller en gruppe ansatte, hvor man typisk oppnår bedre betingelser dersom man er en good leaver i motsetning til en bad leaver. En good leaver er typisk en ansatte hvis arbeidsplikt opphører grunnet oppnådd pensjonsalder, dødsfall, uførhet, eller at man blir oppsagt uten at den ansatte selv er årsaken til oppsigelsen. Bad leaver er i praksis alle andre former for terminering av et arbeidsforhold | |
| Goodwill | er en såkalt immateriell verdi. Verdien ligger ofte i en bedrifts navn, merke, logo, kundeforhold eller kort og godt et godt rykte. Ved et bedriftskjøp ender vi ofte med å bokføre goodwill som differansen mellom alle eiendeler man kan verdsette og kjøpsprisen. Goodwill kan også ha negativ verdi, og da kalles den gjerne for badwill. Skattemessig behandles goodwill annerledes enn materielle eiendeler. (Les om merkevarelojalitet her) | |
| GP | er en forkortelse for “general partner”, som igjen er en betegnelse på det selskapet som leder et private equity fond. GP bestemmer hvilke selskaper det skal investeres i, og hvordan fondet skal drives. “The GP” består typisk av profesjonelle investorer og dyktige analytikere | |
| Greenfield | er en betegnelse vi benytter for å beskrive et alternativ til oppkjøp. Dersom en investor velger å bygge opp en egen virksomhet fra bunnen av, så kaller vi dette å gå greenfield | |
| Hedge | å sikre seg mot endringer i kurser eller priser, for eksempel kan man sikre seg mot valutakursendringer eller renteendringer ved å gjøre en såkalt hedge – i praksis er dette en bytteavtale | |
| Hedgefond | denne type fond har, sammenlignet med ordinære verdipapirfond, relativt frie rammer for sine investeringer. Slike fond drives av profesjonelle forvaltere, og de investerer også ofte med lånte penger (leveraging) | |
| Hell or high water | dette er et uttrykk som brukes for å forklare en villighet til å gjennomføre en avtale uavhengig av hvilke hinder som kommer i veien. F.eks. vil en skyldner fortsette å betale sine avdrag og renter selv om eiendelen blir skadet eller verdien bortfaller av annen grunn. Ordlyden henspeiler på at man er villig til å “face the fiery depths of hell or endure the destructive force of high water” | |
| In the money | betyr at en avtalt pris eller en opsjonspris er lavere enn markedsprisen, og dermed har en verdi for den som har opsjonen | |
| Indeksfond | et indeksfond er et såkalt ikke aktivt forfalte aksjefond, hvor man ikke forsøker å slå markedet, men ligge så tett på et gitt marked som mulig. Man vil derfor forvente en avkastning tilsvarende dette markedets avkastning. Med tanke på at disse fondene ikke er aktivt forvaltet, så har de som regel de laveste kostnader av alle fond | |
| Insolvens | betyr at man har problemer med å innfri sine forpliktelser etter hvert som de forfaller. Begrepet har opphav i konkursloven. Insolvens består av to underbegrep: illikviditet – man er ikke i stand til å betale sine forpliktelser ved forfall – og insuffisiens (se under) | |
 | ||
| Insuffisiens | er en tilstand som inntreffer når skyldnerens eiendeler ikke er tilstrekkelige til å dekke pådratt gjeld | |
| Intrinsic value | er en vurdering av en eiendels verdi basert på en objektiv verdivurdering gjerne via en kompleks finansiell modell, hvor denne verdien gjerne er forskjellig fra hva den gjeldende eiendelen handles/omsettes for | |
| IPO | en initial public offering, eller oftest kalt IPO er det vi på norsk kaller børsnotering. Her tilbys selskapets aksjer til fri omsetning i markedet for første gang | |
| IRL | står for Information Request List eller som oftest brukes kun request list. Dette er en liste som viser hvilken informasjon en kjøper ønsker fremlagt i en due diligence. | |
| IRR | omtales også som internrente og er det avkastningskravet man som investor stiller til den kapitalen man går inn med i form av egenkapital | |
| Junk eller junkbonds | engelsk for søppel eller søppelobligasjoner. Benyttes gjerne for å omtale sikkerheten eller kredittverdigheten til et verdipapir (obligasjon) med lav rating eller forventet høy risiko for konkurs eller insolvens | |
| Kontrollrabatt | ved kjøp av ikke børsnoterte aksjer, vil verdien for en kjøper variere med hvor stor grad av kontroll man oppnår i selskapet. Dersom man f.eks. kjøper seg opp til 2/3 flertall så har man god kontroll (dog mindre enn 90,1 %), og mer enn f.eks. 50 %. En viktig grense er også 1/3 hvor man får det vi kaller negativ kontroll (kan stoppe enkelte selskapsbeslutninger på en generalforsamling). En kjøper vil kreve høyere kontrollrabatt ved kjøp av mindre poster, og vil f.eks. ikke oppnå noen rabatt ved kjøp av hele selskapet (100 %). Denne rabatten vil derfor variere | |
| Kvantitative lettelser | et lands sentralbank styrer gjerne “farten” på økonomien ved å heve eller senke rentene. I forbindelse med finanskrisen senket de fleste land rentene ned mot 0 %. Da dette ikke var nok til å sette fart i økonomien, måtte man finne andre tiltak, og som oftest begynte sentralbankene å kjøpe tilbake lån for dermed å frigjøre penger i markedet. Dette blir ofte – litt feilaktig – kalt “å trykke flere penger” | |
| LBO | Leverage BuyOut modeller er i utgangspunktet designet for å beregne kjøpspris/verdi av selskaper med bakgrunn i et gitt krav til såkalte money multiples (også ofte kalt cash-on-cash multiples). Uten at det på forhånd er satt spesifikke krav til disse, så gir LBO modellene liten verdi. Disse benyttes derfor ofte av private equity selskaper som har helt spesifikke krav til avkastning for sine investorer. Modellen tar høyde for andel fremmedfinansiering (ofte veldig høy for PE selskaper), og eiendelene i det kjøpte selskapet benyttes ofte som sikkerhet for lånene. Erfaringsmessig gir en LBO ofte et anslag på laveste verdi på et selskap, da denne beregningen som oftest ender lavere enn andre modeller man benytter | |
| LDI | Liability Driven Investments er en betegnelse som benyttes for å beskrive at en investeringsstrategi benytter finansielle instrumenter knyttet til verdien av langsiktige statsobligasjoner. Slike instrumenter har vært hyppig brukt av pensjonskasser de senere årene, og de fungerer i utgangspunktet godt i et marked med lave renter | |
| Leakage | dette begrepet benyttes gjerne i en SPA (aksjekjøpsavtale) om en avtalt eller ikke avtalt verdioverføring i tillegg til avtalt kjøpspris for aksjene. Når vi snakker om leakage eller lekkasje så oppfatter vi det som noe som ikke kan gjøres, mens en permitted leakage naturlig nok er et unntak fra dette, og kan gjøres | |
| Lehman Brothers | den første store amerikanske banken som gikk konkurs i finanskrisen (15.09.2008) | |
| Letter of credit | i noen tilfeller i handel mellom selskaper så aksepterer ikke selgeren såkalt åpen regning (det å sende en faktura). Man krever forhåndsbetaling i form av en garanti utstedt av en bank eller tilsvarende finansinstitusjon. En L/C (som den ofte kalles) er bindende for utsteder og ugjenkallelig, og den inneholder informasjon om hvilken avtale som gjelder mellom kjøper og selger | |
| Leveraging | omtales gjerne som giring på norsk og betyr at man øker andelen lånefinansiering (fremmedkapital) og dermed risikoen i en investering. Grunnen til å benytte leveraging er todelt. 1. man får tilgang til mer kapital og kan dermed øke sin fortjeneste i absolutte kroner og 2. avkastningskravet for fremmedkapital er som oftest langt lavere enn for egenkapital og dermed sitter man også igjen med en større absoluttavkastning | |
 | ||
| Likviditetsrabatt | dette er en form for rabatt en kjøper vil kreve ved kjøp av en aksje hvor det er få aksjonærer og/eller ingen fungerende markedsplass hvor aksjen kan omsettes. I praksis er det snakk om rabatt for illikviditet, men som oftest benyttes begrepet likviditetsrabatt | |
| Limited liability | blir ofte forkortet LLC i USA eller Ltd i England og kan sammenlignes med et aksjeselskap i Norge. Det er faktisk litt pussig at man i Norge ofte ser at kreditt gis til et AS hvor et sammenlignbart enkeltpersonforetak ikke blir sett på som like kredittverdig. I praksis er en eier av et ENK personlig ansvarlig for all gjeld som opptas, mens eierne av et AS kun er ansvarlig for den aksjekapitalen de har skutt inn (begrenset ansvar). I praksis har altså en aksjonær en beskyttelse mot handlinger foretatt av selskapet som overskrider den egenkapitalen som den enkelte aksjonær har skutt inn (selv om styret selvsagt kan bli holdt ansvarlig). NB Hovedforskjellen på et LLC i USA og et vanlig “coporation/inc.” er at et LLC ikke er et skattesubjekt som svarer skatt | |
| Liquidity event | dette er en situasjon/transaksjon som gjør det mulig for en aksjonær å realisere verdien av sin investering. Ofte kan dette være ved at selskapet noteres på børs, eller blir solgt. En aksje i et unotert selskap blir gjerne omtalt som en illikvid eiendel (den kan ikke lett omgjøres til cash), og derfor omtaler vi gjerne en slik hendelse som en likviditshendelse | |
| LLP | er et “Limited Liability Partnership” som en avart av et LLC hvor partnerne deler ansvar for drift (management duties), men man bærer ikke ansvaret for en annen partners feil eller handlinger. Skattemessig er en LLP (i USA) ikke et skattesubjekt og svarer derfor ikke skatt. Partnerne mottar derfor et ikke beskattet overskudd som de selv må beskatte | |
| Locked box | dette begrepet benytter vi som oftest i aksjekjøpsavtaler (SPA’er) for å definere hvilket tidspunkt vi skal ta utgangspunkt i for å beregne enkelte tallstørrelser. Locked box etterfølges dermed ofte med en spesifikk dato (f.eks. 30.06.20xx). Det betyr da at man benytter halvårstall for å fastsette f.eks. netto gjeld i transaksjonen. Videre defineres det da som oftest at grunnlaget for å definere kjøpsprisen for aksjene (dersom det finnes beregninger for dette), skal ta utgangspunkt i resultat- og balansetall fra denne datoen. I akademia forstås ofte locked box som siste reviderte regnskap for et selskap. Alternativet til locked box er completion accounts | |
 | ||
| Lock-up | en lock-up periode er en tidsperiode hvor en investor ikke kan selge en aksje. Vi ser dette ofte i forbindelse med børsnoteringer eller emisjoner at såkalte nøkkelinvestorer blir pålagt å “sitte på” aksjene i en viss periode. Dessverre ser vi oftere og oftere at en tilrettelegger for slike transaksjoner endrer lockup’en midt i perioden. I enkelte tilfeller kan dette være både fornuftig og viktig, men skjer dette for ofte så påvirker det markedet i negativ retning. I motsetning til en standstill kan en investor fortsette å kjøpe aksjer i en lockup periode | |
| LOI | et letter-of-intent er det samme som en intensjonsavtale. Det vil si en avtale som ikke representerer en endelig bindende avtale, men hvor de avtalte hovedpunktene i stort er ment å binde partene. Kjært barn har mange navn, og et term sheet er i praksis akkurat det samme | |
| Long-form document | er et begrep som benyttes om en samling av dokumenter i en transaksjonsprosess. Enkelte bruker også begrepet “long-form transactional documentation”. Inkludert i dette ligger dokumentasjon som f.eks. rettigheter, lisenser, geografiske områdebegrensninger, kommersialiseringsrettigheter og lignende. Vi ser også bruken av begrepet LFC som et akronym for long-form confirmation. I slike tilfeller har ikke en endelig avtale blitt inngått, men long-form dokumentene eller bekreftelsen inneholder alle de punkter partene har diskutert og blitt enige om | |
| Long stop date | innenfor M&A er det ofte korte frister som skal følges. F.eks. i en SPA vil det være en avtalt tid for gjennomføring. Dersom alle forutsetninger for gjennomføring ikke er klare til fristen, så ønsker man som oftest ikke å terminere, men gi partene er ekstra frist for å “lukke avvik” og dermed få til en gjennomføring. En long stop date indikerer en absolutt siste frist for en slik gjennomføring | |
| LP | en LP eller en limited partner er en mindre aksjonær i en bedrift. Det er ikke forventet at en LP aktivt bidrar i bedriften, og derfor kalles en LP i mange sammenheng en silent partner. Begrepet kommer fra USA, hvor det finnes spesiell lovgivning til en LP i forskjellige stater. Et av kravene er gjerne at en LP ikke har ansvar for noe beløp ut over det man har investert. I enkelte amerikanske stater er også stemmegivningen for en LP innskrenket i noen sammenhenger | |
| LPA | en “limited partnership agreement” er en avtale mellom en general partner (GP) og investorene i et private equity fond. Det er GP’en som administrere og forestår daglig ledelse, og investorene deltar ikke med annet enn sitt innskudd | |
| LTM | står for Last Twelve Month og er det vi på norsk gjerne kaller rullerende 12 måneder. Dette er en vanlig metode for å måle utvikle i nøkkeltall, hvor man hele tiden har med seg et helt år i tallgrunnlaget. Ulempen med LTM fremkommer spesielt i forbindelse med påsketider. Dersom man f.eks. har lav omsetning i påskeuken (eller veldig høy om du driver et høyfjellshotell), så må man huske på at påsken flytter på seg fra år til år, og i LTM kan det være alt fra 0, 1 og 2 påskeuker inkludert | |
| LTV | Loan-to-value er et uttrykk for hvor stort et lån er sammenlignet med verdien av eiendelen (eller gjerne pantet sett fra en lånegivers side). Formelen er helt enkelt lånesaldo dividert med eiendelsverdi/panteverdi | |
| M&A | står for mergers & acquistions som er et samlebegrep for kjøp og salg av selskaper. Selv om ordene direkte oversatt står for fusjoner og oppkjøp, så er altså både salg og andre former for overdragelser inkludert | |
 | ||
| MAC | en MAC eller som regel en MAC clause er en klausul som gir kjøperen en rett til å trekke seg da de har “funnet” en vesentlig negativ endring, en vesentlig uønsket hendelse eller lignende som vesentlig reduserer verdien av selskapet/aksjene. På engelsk: Material Adverse Change (MAC) | |
| Margin call | har direkte sammenheng med en såkalt margin account, hvor sistnevnte er en konto hos en megler hvor kunden har et krav til en minsteandel innskutt kapital. Man har med andre ord en blanding av låne- og egenkapital på en slik konto, og det er avtalt at andelen egenkapital aldri skal falle under en viss prosent (margin). Dersom dette skjer vil man bli kontaktet av megleren (derav ordet margin call), som ber om enten tilførsel av mer egenkapital eller har forslag om å selge verdipapirer (som oftest aksjer). Megleren har som regel en rett til å tvinge gjennom et slikt salg | |
| Mark-to-market | er en betegnelse vi oftest benytter i forbindelse med å revurdere posisjoner i balansen som er notert i utenlandsk valuta til sist kjente valutakurs. Dersom man f.eks. har en valutakonto i euro i regnskapet, så vil saldo på denne være vurdert til en kombinasjon av dagskurser for de enkelte transaksjoner gjennom den siste måneden og saldo med UB kurs fra forrige måned. Ved avslutning av inneværende måned skal saldoen revurderes til kurs på siste dato i måneden, og denne øvelsen kaller vi en mark-to-market av en valutakonto. I praksis endrer vi fra bokført verdi til markedsverdi | |
| Markedets risikopremie | I alle aksjemarkeder vil det være forskjellig risiko, hvilket igjen er avhengig av en hel rekke forskjellige variabler. I praksis forteller en slik risikopremie hvor mye markedet forventer at nettopp dette aksjemarkedet vil “out-performe” eller slå den risikofrie renten | |
| Market cap | er verdien av et notert selskap beregnet som aksjepris multiplisert med antall utestående aksjer. Det er viktig å notere seg at dette sjelden eller aldri er den totale markedsverdien av et selskap, da prisen gjenspeiler minoritetsposter og har derfor en innebygget kontrollrabatt. Dersom man skal kjøpe et selskap av børs (se “take private” så vil man måtte betale en premium godt over dagens aksjepris) | |
| MBI | Management-buy-in er i praksis det samme som en MBO bortsett fra at det ikke er selskapets management som er sentralt. I en MBI er det et eksternt management som kjøper seg inn (sammen med en investor/et PE hus) og overtar samtidig ledelsen av selskapet | |
| MBO | Management-buy-out er en situasjon hvor et selskap overtas og hvor selskapets ledelse er en aktiv part på kjøpssiden. I Norge tenker vi ofte at ledelsen selv kjøper selskapet, men i USA (hvor begrepet stammer fra), så er det i praksis alltid en finansiell eier som går sammen med ledelsen om å kjøpe ut tidligere eiere (eller som oftest kjøpe selskapet av børs). Dette er en relativt krevende øvelse, da selskapets ledelse både vil ha en sterk lojalitetsplikt overfor dagens eiere, samtidig som de ønsker at de fremtidige eierne (hvor de selv også er en del) skal få en best mulig pris | |
 | ||
| Moat | se economic moat | |
| Money multiples | ofte også kalt cash-on-cash multiples, benyttes ofte av finansielle investorer når de foretar beregninger gjennom en såkalt LBO modell. I praksis ser de da på summen de forventer å få for selskapet på salgstidspunktet (EV), legger til summen av fri kontantstrøm i eierperioden, og dividerer dette med beløpet de gikk inn med som egenkapital | |
| MRP | er en forkortelse for market risk premium, og er det samme som markedets risikopremie (se over). Med andre ord en betegnelse på hva en investor forventer å oppnå i et gitt marked eller en gitt aksje ut over risikofri avkastning | |
| NAV lån | NAV er i finansbransjen en forkortelse for Net Asset Value, og finansielle eiere slik som private equity som kjøper selskaper med en høy grad av belåning (leverage) benytter som hovedregel verdiene i det kjøpte selskapet (NAV) som “collatteral” eller pant. I den senere tid har det blitt tyngre å få lånt tilstrekkelig med slikt pant, og vi har derfor sett at PE oftere låner mot pant i selve fondet | |
| NBO | er betegnelsen vi benytter for et tilbud som ikke er bindende for tilbudsgiver. Vi snakker med andre ord om den engelske betegnelsen non-binding offer, som vi nær sagt alltid ser tidlig i en forhandlingsprosess | |
| NDA | er en forkortelse for non-disclosure-agreement eller en konfidensialitetsavtale. Vi benytter nær sagt alltid slike før vi gir informasjon om hvilket selskapet det er snakk om når vi kontakter mulige kjøpere i forbindelse med salg av et selskap | |
| NIBOR | Norwegian Inter Bank Offered Rate – er en rentesats som de største bankene setter daglig, og som forteller hvor høy rente de skal ha for å låne penger til en annen bank i Norge. Siden 2017 er det selskapet Norske Finansielle Referanser AS som administrer ordningen. Det noteres i ukesrate, samt 1, 2, 3 og 6 måneders rater | |
| Net debt | beskriver det vi på norsk kaller netto gjeld. NB: Dette kan også være et positivt tall i den forstand at man har netto kontanter/bankinnskudd som overstiger gjelden. Enkelte bruker også begrepet netto rentebærende gjeld om dette, selv om f.eks. en post som utbytte skal tas med (hvilket ikke er rentebærende). Det er ikke alle poster i balansen som er helt enkle å klassifisere når det gjelder om de skal være med i netto gjeld beregning, eller om de er en del av arbeidskapitalen. Eksempler på dette er andre fordringer og betalbar skatt. Her må man ofte gjøre konkrete vurderinger på kontonivå (for andre fordringer). Når det gjelder betalbar skatt så det liten tvil om det er en gjeldspost som forfaller til betaling, men den er jo ikke rentebærende | |
| Net income | dette er det amerikanske begrepet for resultat etter skatt. Vi ser også begrepet EAT – Earnings After Tax og NIAT – Net Income After Taxes benyttet i noen tilfeller, men net income er nok mest benyttet | |
| NGAAP | se GAAP | |
| NOPLAT | dette akronymet står for Net Operating Profit Less Adjusted Tax og er et begrep. I praksis benytter man det operative driftsresultatet og beregner en skatt på dette. Man utelater altså finans, slik at det man presenterer er et resultat uavhengig av hvordan selskapet er finansiert | |
| Normalisert resultat | normalisering av resultater eller justering av resultater gjøres gjerne i forbindelse med engangsposter eller det vi kaller periodefremmede poster. I mange sammenhenger ønsker vi å vurdere hvor godt et selskap drives, og da må vi gjerne hensynta enkeltposter som forstyrrer bildet. Tenk for eksempel på effekten av Covid-19 pandemien. De fleste selskaper i reiselivsbransjen fikk store tap i enkelt år, mens andre slik som leverandører av munnbind og rensevæsker fikk store oppsving. Atter andre fikk en stor nedgang, men statsstøtte som mer enn kompenserte dette. I slike tilfeller må man normalisere eller justere tallene slik at de blir sammenlignbare med andre perioder og at de presenterer er korrekt bilde av underliggende drift | |
| NYSE | New York Stock Exchange – dette er navnet på børsen i USA – den holder selvsagt til på Wall Street på lower Manhattan | |
| NWC | står for net working capital og blir på norsk omtalt som arbeidskapital. Det er ingen presis definisjon på hvilke poster som inngår i arbeidskapital (og hvilke som inngår i netto gjeld), men varelager, kundefordringer og leverandørgjeld vil alltid inngå. De fleste vil også inkludere andre fordringer, skyldige offentlige avgifter, annen kortsiktig gjeld og betalbar skatt, selv om den siste posten kan diskuteres. Se også net debt over | |
| Obligasjoner | et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaver penger. I praksis et lån med andre ord, men oftest med flere utstedere | |
| Off balance | er et begrep som benyttes om eiendeler, rettigheter eller gjeld/forpliktelse i et selskap som ikke vises i balansen. Eksempler kan være en leasingavtale (operasjonell), en rettighet til bruk av f.eks. et varemerke, en forpliktelse som først inntreffer ved en spesiell hendelse eller lignende | |
| Opex | er en forkortelse for operative expenses som er alle kostnader til drift som ikke er av en natur som gjør at vi vil klassifisere de som investeringer (se Capex). Opex føres i utgangspunktet ikke i balansen (med unntak av korte periodiseringer), men direkte i resultatregnskapet | |
 | ||
| Opsjon | vi deler gjerne opsjoner inn i to; kjøpsopsjoner og salgsopsjoner. Den første er en rett, men ikke en plikt, til å kjøpe, og den andre er en rett, men ikke en plikt, til å selge. Opsjoner knyttet til aksjer har en spesiell egenskap ved seg at den ikke utløser skatt på tildelingstidspunktet, hvilket medfører at en ansatt verken må betale for aksjene, eller skatte for en underkurs (rabatt) på dette tidspunktet. Dersom kursen i en slik opsjon f.eks. er satt til kr. 5,- og gjeldende aksjekurs er kr. 6,- så sier vi gjerne at opsjonen er “in the money”, dvs. at den har en verdi for den som har opsjonen | |
| P2P | public to private – se “Take private” | |
| P/E | står for price/earnings, som er et måltall på hvordan et selskap prises ved at man tar markedsverdien for selskapet (aksjeprisen) og dividerer på selskapets årsresultat. Metoden er veldig ofte brukt, selv om det er mange parameter denne ikke hensyntar (f.eks. fri kontantstrøm). Les mer om bruk av multipler her. | |
| P/E forward | er en metode for å beregne fremtidig inntjening på en aksje ved å benytte seg av dagens aksjekurs og forventet fremtidig inntjening. Dersom man f.eks. har en prognose for de neste 12 måneder så omtaler man det gjerne som 12 måneder P/E forward | |
| Peer group | i følge Cambridge dictionary blir en peer group på engelsk definert som “a group of companies that offer similar products or services“. Ved bruk av multipler i en verdivurdering er det vanlig å vurdere selskaper opp mot en peer group. Utfordringen i lille Norge er både at det er få like selskaper, og i tillegg er de fleste små og dermed er oppnådde multipler som regel konfidensielle | |
| Performance alpha | er et mål på i hvilken grad en investor eller et fond klarer å levere bedre avkastning enn en benchmark eller en forventet avkastning. Avkastning forventes å variere med risiko, og alpha er ment å beskrive en investor eller et fonds evne til å levere “excess returns” over det som er forventet for en gitt type risiko | |
| Perpetuity growth | er en såkalt evigvarende vekstrate som gjerne benyttes i en DCF beregning for å kunne regne seg frem til en verdi av alle kontantstrømmer som kommer senere enn den perioden man har utarbeidet prognose for | |
| PIIGS-land | Forkortelse for Portugal, Italia, Irland, Hellas(Greece) og Spania – en fellesbetegnelse på de landene i Europa som kom dårligst ut av finanskrisen i 2008/2009, og som slet med skyhøy gjeld | |
| Plain-vanilla | beskriver i praksis den enkleste form for et finansielt instrument. Vi kan for eksempel omtale en opsjonsavtale uten stort annet enn et prisparameter som en plain-vanilla opsjon | |
| PME | er en metode for å vurdere et private equity fonds resultater/avkastning målt mot en markedsindeks. Ofte sier man at Public Market Equivalent (PME) måler om et PE fond leverer det som kalles en “performance alpha” (dvs. bedre enn den indeksen man sammenligner med). Det finnes flere metoder for å måle PME | |
| Pooling vehicle | eller ofte kalt en pooled investment vehicle eller en PIV, referer til en gruppe av investorer som sammen danner går inn med penger i en felles “pool” for å investere i et selskap. Fond slike som et hedge fond, er en form for PIV | |
| Power of attorney | dette er det engelske ordet for en fullmakt, eller for å være helt korrekt en generalfullmakt som gir den som har mottatt denne/har blitt tildelt denne en rett til å signere og/eller representere et selskap eller en annen for form juridisk enhet. Forkortes naturlig nok POA | |
| Private Equity | er en eierform basert på investorer som har plassert sine penger i et fond. PE kjennetegnes ved at de er aktive eiere, og de har gjerne en relativt høy belåningsgrad (gearing) i selskapene de er investert i. De har en vesentlig lenger horisont enn f.eks. et børsnotert selskap, da de som oftest eier og utvikler et selskap i mellom 4 og 7 år. PE fondene og deres investorer får som oftest sin avkastning i forbindelse med salg av et selskap, og vi ser derfor ofte at det ikke betales ut utbytter underveis | |
| Poison pill | dette begrepet benyttes ofte i forbindelse med inngåtte kontrakter, hvor den ene part ønsker å forhindre den andre part i å utføre en viss handling. Det avtales derfor at dersom denne handlingen utføres, så vil den andre part ha en rettighet som er av en slik art (gjerne i verdi) at det vil være tilnærmet uaktuelt for den første part å utføre handlingen (man blir da metaforisk forgiftet). Begrepet benyttes også til en viss grad innenfor styrearbeid, hvor styret blir gitt utvidede rettigheter dersom eierne ønsker å gjøre spesielle beslutninger. I Nederland er det f.eks. ikke uvanlig at styret i praksis har langt større beslutningsmyndighet enn generalforsamlingen i enkelte saker, gjennom at de er utrustet med såkalte poison pills som nærmest vil forhindre generalforsamlingen å beslutte enkelte saker (gjerne omhandlet nye eiere) | |
| Preferanseaksjer | en preferanseaksjer er en aksjeklasse som gir fortrinn fremfor andre aksjer. F.eks. fortrinnsrett til utbytte, eller andre stemmerettsregler enn ordinære aksjer. Et selskap som har slike aksjer må ha dette vedtektsfestet, og ofte finnes det et definert tidspunkt for når selskapet selv kan eller skal kjøpe tilbake disse aksjene | |
| Proxy statement | er et fullmaktsskjema som benyttes til å avgi en stemme på en generalforsamling. Dette er et lovpålagt dokument for børsnoterte selskaper i USA | |
| Put opsjon | er en rett, men ikke plikt, til å selge til en bestemt pris. Dette er i praksis det motsatte av en call opsjon | |
| Recurring revenue | blir ofte omtalt som lisensinntekter på norsk. I praksis så er det omsetningen fra en forretningsmodell som genererer forutsigbare inntektsstrømmer som belastes kunder på en løpende basis (ofte forhåndsbetalt). Selskaper med en stor andel recurring revenue blir som oftest høyere verdsatt enn selskaper uten slike inntekter. I så måte vil kundebortfall være et viktig parameter (se: churn) | |
| REPO | en REPO agreement er en gjenkjøpsavtale som i praksis medfører at man avtaler å selge et finansielt instrument til en gitt pris, og avtaler å kjøpe tilbake det samme instrumentet på en gitt dato til en annen pris | |
| Retired shares | dette er aksjer som selskapet selv kjøper tilbake, og dermed er de ikke lenger tilgjengelig i markedet. Vi bruker gjerne begrepet utestående aksjer om de aksjene som finnes i markedet, hvilket er differansen mellom totalt antall aksjer og egne aksjer. Egne aksjer er uten rettigheter i den forstand at ingen kan stemme for disse, og de kan heller ikke motta utbytte. For de resterende aksjonærer vil det derfor ikke bety noe om disse aksjene beholdes “på egen bok”/”held in treasury” eller om de nullstilles (også omtalt som likvideres). Årsaker til å beholde de kan være at man ønsker å selge disse på et senere tidspunkt, f.eks. til ansatte. Tilbakekjøp av aksjer kan være kontroversielt dersom formålet er å øke dagens aksjonærers innflytelse, eller bli kvitt enkeltaksjonærer ved å bruke selskapets egne midler til dette | |
| Revlon rule | dette begrepet henviser til en dom fra Delaware Supreme Court i 1986 hvor selskapet Revlon Inc var den ene parten. Dommen slo fast at styret i et selskap har en plikt til å gjøre en innsats (reasonable effort) til å skaffe eierne en høyest mulig pris i forbindelse med en fiendtlig overtagelse (ofte en MBO) | |
| Revolving credit | er i motsetning til avdragskreditt en form for lån hvor det ikke er et fast antall betalinger. I praksis har man en kredittgrense man kan trekke opp til, og du kan velge om du vil betale hele eller deler av beløpet ved neste forfall. Et kredittkort er en form for revolving credit | |
| Risikofri rente | dette er et begrep som benyttes til verdivurderinger, som vil si noe om hvilken avkastning man forventer å få i et marked uten at det innebærer noe særlig risiko. I Norge benyttes som oftest renten på norske statsobligasjoner med 10 års løpetid som en god indikasjon på en risikofri rente | |
| ROCE | står for Return On Capital Employed og dette er et begrep for å beregne hvor stor avkastning et selskap har sett i relasjon til hvor mye kapital som “bindes” for å generere denne avkastningen | |
 | ||
| ROI | står for Return On Investment og er enkelt og greit hvilken avkastning du får på de pengene du har investert. Som oftest beregnes ROI i prosent, og da er brøken ganske enkel med avkastning i telleren (netto inntekt fratrukket din investering) og ditt investerte beløp i nevneren | |
| Roll-up | en “roll-up merger” eller bare en roll-up benyttes når en investor kjøper opp flere aktører i samme bransje og slår de sammen. Dette for å ende opp med en større “slagkraftig” enhet som selvsagt kan selges for en høyere totalverdi | |
| Rollover | forstås normalt i finansverden som prosessen med å forlenge en forfallsdato (f.eks. for et lån). I noen tilfeller har jeg også sett begrepet benyttet i forbindelse med å flytte penger fra en investering (f.eks. en aksje) til en annen | |
| ROS | er et mål på hvor godt en bedrift drives, målt som resultat (EBIT) i prosent av omsetningen. Forkortelsen står for Return-On-Sales | |
| RSU | står for Restricted Stock Unit og er en kompensasjonsløsning en arbeidsgiver benytter for å beholde sentrale ansatte over lengre tid. I motsetning til opsjoner som gjerne har en fastsatt pris, så varierer RSU’ene i pris/verdi. Felles for disse er at de har kriterier som må møtes før de kan utløses/benyttes (se vesting). NB: disse RSU’ene er ikke faktiske aksjer som kan selges, og ved benyttelse/innløsning vil de være gjenstand for beskatning på linje med annen kompensasjon for en ansatt | |
| Rule 40 | dette er et begrep som benyttes innenfor IT/software sektoren, hvor SaaS selskaper ofte forventes å ha en kombinert vekst og resultatmargin som overstiger 40 %. Dersom man har dette så blir man sett på som et bærekraftig selskap, og under dette frykter man for utfordringer relatert til kontantstrøm og likviditet | |
| SaaS | er en forkortelse for Software-As-A-Service. Dette betyr i praksis at man betaler en løpende lisens eller avgift for å benytte programvaren (i motsetning til tidligere tider hvor man kjøpte f.eks. en Microsoft-lisens og kunne bruke denne hvor lenge man ville). Begrepet er viktig fordi det “peker på” en løpende/gjentagende omsetning, ofte kalt for recurring revenue, som igjen har en annen verdisetting en annen type omsetning. I dag benyttes begrepet aaS i mange forskjellige settinger, f.eks. kan man snakke om leie av IT-utstyr isteden for å kjøpe, og da blir da Haas (hardware-as-a-service) | |
| SAFE | er et konsept som ble utviklet i USA i 2013 for å finansiere oppstartsbedrifter. Det har noen mekanismer som ligner på et konvertibelt lån med tanke på verdivurdering, men det er ikke et lån i den forstand at det skal tilbakebetales. SAFE står for Simple Agreement for Future Equity. Se også: SLIP | |
| SAM | Serviceable Addressable Market se TAM | |
| Sandbagging | er et begrep for bevisst å underrapportere eller underbudsjettere for å komme i en posisjon hvor man senere kommer bedre ut eller setter seg selv i et bedre lys. Begrepet benyttes også i idretten hvor man for eksempel forsøker å snakke seg selv ned for å lure en motstander til å undervurdere deg | |
| Secondary buyout | dette begrepet benytter vi i en situasjon hvor et private equity selger et selskap fra sitt fond til et annet fond. Et eksempel på dette kan man finne ved å se på historien til Visma, hvor HG capital riktignok ikke solgte seg ut i 2011, men solgte deler til KKR. Videre kom Cinven inn i 2014, GIC i 2017, CPP i 2019, TPG i 2020 og Warburg Pincus i 2021 | |
| Security | er et omsettelig verdipapir/finansiell eiendel som har litt forskjellig betydning innenfor forskjellig lovgivning | |
| Security claim | innenfor finans og jus vil et security claim gjerne være forbundet med et krav som oppstår med basis i brudd på avtaler. Vi ser også at begrepet benyttes av finansielle investorer i forbindelse med investering i aksjer, hvor en krever krever en nedsidebeskyttelse ved at investert beløp skal betales tilbake i kronebeløp pr. investor basert på deres kostpris, før man distribuerer overskudd. En slik ordning benyttes for å skjevdele utbetalinger der hvor avkastningen ikke har nådd forventede nivåer. F.eks. vil førstefaseinvestorene kun få tilbake en kostpris som er langt lavere enn annenfase investorer som naturlig nok har kommet inn på langt høyere prising | |
| Seller note | er et begrep vi ikke benytter så ofte hos oss, men isteden bruker vi samlebegrepet selgerkreditt. I praksis er nemlig en “sellernote” et lån en selger gir en kjøper for at sistnevnte skal kunne finansiere det de mangler for å kunne gjennomføre kjøpet. En “seller note” står som oftest bak banklån når det gjelder prioritet, og er derfor å anse som et risikolån. Slike lån eller kreditter er nær sagt alltid gjenstand for renteberegning | |
| SHA | er forkortelse for en aksjonæravtale (Share Holders Agreement) og er en avtale mellom eierne av et selskap. I utgangspunktet er ikke selskapet en del av denne avtalen, og er dermed heller ikke bundet av den. Ved brudd på en slik avtale må dermed partene selv finne løsninger seg imellom. Dersom dette ikke fører frem og det skulle vise seg å ende i retten, så er det viktig å notere seg at man i slike saker må kunne dokumentere reelle økonomiske tap. Det gis ikke erstatning for et avtalebrudd pr se. Les mer om aksjonæravtaler her. | |
| Short salg/”Å shorte” | short salg er en form for aksjehandel der investor låner aksjer, for så å selge den. Hvis “aksjen faller i verdi, tjener investor på å kjøpe den etter kursfallet, for så å levere den tilbake. I Norge er det forbudt å shorte en aksje med mindre man på forhånd har gjort en avtale om kjøp eller “lån”. NB: Det er viktig å få med seg at man i en short posisjoner i utgangspunktet ikke har noen begrensning i mulig tapsstørrelse. Ved kjøp av en aksje vil jo det man har betalt for aksjen være maksimalt tap man kan bli utsatt for, men i en short posisjon finnes det ingen begrensning da prisen man kan måtte betale ikke har noen teoretisk maksimalgrense. For å redusere denne risikoen vil man f.eks. kunne kjøpe et produkt som inneholder en såkalt “stop-loss” funksjon (se definisjon under) | |
| Short squeeze | dersom en part som har lånt ut sine aksjer plutselig ber om tilbakelevering, må “lånetager” dekke inn sin posisjon omgående ved å kjøpe aksjer i markedet. I et tilfelle der prisen på en aksje som er shortet går veldig opp, og mange investorer som har shortet ønsker å dekke inn sine posisjoner samtidig, så vil dette kunne føre til en ytterligere prisøkning på aksjen, og shorterne vil dermed fort kunne havne i en “squeeze” | |
| Signing | dette er i praktisk bruk datoen for når en aksjekjøpsavtale (SPA) signeres eller er tenkt signert | |
| Skin in the game | dette begrepet benyttes for å beskrive at man har en egeninteresse av utfallet av en sak eller en investering. Når man har “a skin in the game” så er man selv risikomessig eksponert for utfallet av å oppnå et bestemt mål. Vi bruker gjerne begrepet i tilfeller hvor f.eks. ledelsen har kjøpt aksjer i eget selskap – da har de “a skin in the game” og vil, presumptivt, være villig til å “gå lengre” for å oppnå målet enn dersom de ikke hadde foretatt denne investeringen. Det er også hevdet i akademia at ledelsen i et selskap ikke bør ha for mye “skin in the game” (excessive), da det vil kunne føre til at de tar mindre risiko enn hva som er optimalt for andre investorer | |
| Slam dunk | er et begrep som ofte benyttes på Wall Street for at noe er en garantert suksess. Man kan for eksempel si at å kjøpe aksje A er en slam dunk investering, hvor man dermed indikerer at denne aksjen er du garantert å tjene penger på | |
| SLIP | er en norsk tilpasning til den amerikanske SAFE løsningen for finansiering av oppstartsbedrifter. Et Startup’s Lead Investment Paper (SLIP) gir en investor en rettighet til å eie en minimum andel aksjer i selskapet det investeres i. Dette basert på en fremtidig verdivurdering innenfor definerte rammer. En vanlig årsak til å benytte seg av en SLIP er gjerne at det er meget vanskelig å sette en verdi på aksjene på det gitte tidspunkt. En av fordelene for dagens eiere er at investorene stiller med penger, men får ikke tildelt aksjer på tidspunktet for innskudd. Videre påvirkes heller ikke prisen på dagens aksjer på innskuddstidspunktet. Det beregnes normalt ikke renter på en SLIP | |
| SLP | et SLP eller et Separate Limited Partnership defineres gjerne slik: “A SLP has a separate legal personality and is a separate entity from its members. The separate limited partnership or its general partner can be party to legal proceedings. A separate limited partnership must have one or more general partners and one or more limited partners” | |
| SOFR | Secured Overnight Financing Rate eller gjerne “pengemarkedsrenten” kalles også ofte for overnattenrenten. Dette er renten bankene tar seg imellom for å låne penger i dollar. Forløperen til SOFR ble kalt for LIBOR, men denne ble manipulert av flere banker og ble derfor fjernet. SOFR blir populært kalt “alle renters mor” med bakgrunn i betydningen den har for rentesettingen verden over | |
| SOM | Servicable Obtainable Market se TAM | |
| SPA | er den vanlige forkortelsen for en aksjekjøpsavtale. Bokstavene er et akronym for Share Purchase Agreement | |
| SPV | er en forkortelse for Special Purpose Vehichle, som er navnet som ofte benyttes om opprettelsen av et datterselskap med en spesifikk hensikt slik som utskillelse av eiendom, åpne for minoritetseierskap, eller på annen måte “isolere” en gitt risiko fra et morselskap | |
| SPAC | dette akronymet står for Special-Purpose Acquisition Company, og det er et selskap som børsnoteres uten noen form for drift. Det kalles derfor ofte et blankoselskap eller et skallselskap. Formålet med en SPAC er å skaffe finansiering til kjøp av et eksisterende selskap. Normalt har en SPAC 2 år på seg til å oppnå sitt formål, eller så må de betale innskuddene tilbake til aksjonærene. Denne typer selskaper har eksistert i flere tiår, med en voldsom vekst i 2020 og 2021. I tredje kvartal -22 stoppet etableringen av nye SPAC’er nesten opp på de ledende børsene | |
| Standstill | er nesten det samme som en lockup, men i sistnevnte har man en avtale om ikke å selge i en periode, mens man i en standstill verken kan kjøpe eller selge aksjer i den aktuelle perioden | |
| Stop loss | Når du ønsker å begrense din risiko mot f.eks. fall i verdien på en aksje, så kan du plassere en såkalt stop loss ordre hvor du f.eks. avtaler at alle dine aksjer skal selges dersom prisen går under x kroner, eller den faller mer enn 10 % fra dagens kurs | |
 | ||
| Strike | er et begrep som benyttes i forbindelse med prissetting. Vi sier for eksempel at en opsjon har en strike på kr x,- som da er nivået en ansatt f.eks. kan kjøpe en aksje for. I valutahandel benyttes også ofte dette begrepet, hvor man f.eks. legger inn en kjøpsordre med en strike, dvs. at en gitt valutakurs må nås før ordren effektueres | |
| Subprime | betegnelse på lån gitt til lånetagere som normalt ikke ville få lån. Slike lån har ofte veldig høye renter, og de gis ofte med en forventning om at boligprisene skal øke fremover (slik at lånetager kan betjene lånene ved å refinansiere på et senere tidspunkt). Boligprisfallet i USA i 2007 og 2008 medførte at veldig mange av disse lånene ikke ble refinansiert, og dette ble en av de viktigste årsaker til krisen i finansnæringen | |
| Sucker Rally | i følge Nasdaq er et Sucker Rally, eller mer formelt en Bull Trap, når et marked som er i en nedadgående trend opplever en kortvarig økning i verdi. Investorer, som har som mål å kjøpe når prisene er lave, begynner å kjøpe aksjer, noe som kortvarig øker prisene. Etter den kortvarige prisøkningen snur markedet retning igjen, går tilbake til sin nedadgående trend og faller enda mer, vanligvis nedenfor nivået det var på da Sucker Rally’et startet | |
| SWAP | er en bytteavtale (gjerne med banken) ofte benyttet i tilknytning til renter. I praksis kan man f.eks. bytte en flytende rente med en fast rente, og dermed sikre seg mot renteoppgang | |
| Syntetiske aksjer | syntetiske aksjer er en ordning som benyttes som insentiv overfor ansatte, hvor det gis rettigheter som speiler en aksjes økonomiske “egenskaper” slik som kursutvikling og utbytte, uten at man de facto kjøper en aksje. Man får dermed ingen eierposisjon med stemmerett eller lignende. Syntetiske aksjer benyttes ofte av private equity som insentivmodell overfor ledende ansatte. Syntetiske aksjer er et finansielt instrument som er omfattet av den norske fritaksmetoden | |
| Take private | et børsnotert selskap som kjøpes opp og tas av børs går gjennom en prosess vi kaller “take private”. I praksis vil kjøper (som oftes et private equity selskap, men kan også være en industriell eier) kjøpe ut alle eller de fleste av dagens eiere samtidig som man tar selskapet av børs | |
| TAM | står for Total Addressable Market og blir gjerne omtalt som det totale markedet for ditt produkt eller tjenester. I dette begrepet har vi ingen hindringer knyttet til geografi, pris eller konkurranse. Under dette finner vi SAM, eller Serviceable Addressable Market som gjerne beskrives som det market du har mulighet til å nå gitt ditt produkt eller tjenesters begrensninger. Under dette igjen finner vi SOM eller Serviceable Obtainable Market som er den del av SAM/markedet det er sannsynlig at du klarer å dekke gitt konkurransen og hindringer som finnes i markedet | |
| Tegningsrett | eller warrants på engelsk, angir det antallet aksjer en investor har rett til å tegne i en emisjon. Disse settes ofte for å sikre aksjonærer en proratarisk rett til å delta i en emisjon. Slike tegningsretter kan være omsettelige, dvs. at en aksjonær som blir tildelt disse, kan selge de videre til andre som ønsker å delta i emisjonen. Dette for å sikre at en aksjonær som ikke har råd eller ønske om å delta, allikevel kan sitte igjen med en viss verdi for sin rett ved å selge disse | |
| Term sheet | et term sheet er en intensjonsavtale, og har akkurat sammen mening som en LOI | |
| Terminforretning | en terminforretning er en bindende avtale mellom to parter om kjøp eller salg av et valutabeløp på et fremtidig tidspunkt | |
| Texas shoot out | en avtaleform som i praksis fungerer nesten som en russisk rulett. I praksis fungerer det slik at dersom en part i avtalen gir et bud til den annen part, så kan den annen part enten velge å akseptere budet, eller så får vedkommende en rett til selv å “tre inn i budet”. Dette blir ofte brukt i situasjoner hvor man f.eks. eier 50 % hver av et selskap, og en av partene ønsker å kjøpe ut den andre | |
| Total-return-swap | en avtale som overfører både kredittrisiko og markedsrisiko fra en part til en annen. Årsaken til at slike avtaler har oppstått er at man kan overføre all risiko uten at mottager må balanseføre verdipapiret/eiendelen i sitt regnskap | |
| TSR | står for Total Shareholder Returns og er i praksis den avkastning du som aksjeeier har hatt på din investering. Her tas alle verdipåvirkende elementer inn, slik at det ikke er kun salgspris og utbytter som skal tas med, men også innvanningseffekter, nyutstedelser og lignende. TSR beregnes som oftes i prosent av investert kapital, og er i utgangspunktet tilbakeskuende. For ikke noterte aksjer blir det jo først aktuelt med en beregning etter at man har solgt, mens man for noterte aksjer kan beregne løpende basert på dagens aksjekurs. Det er vanlig å benytte følgende formel: | |
 | ||
| TVPI | er vanligvis brukt som et multippelmål for hvor mye cash et fond har gitt i avkastning målt mot hvor mye cash man har gått inn med. Med andre ord så betyr multippelen 2,0 at man har fått en avkastning på kr. 2,- for hver krone man har investert. Denne beregningen tar med seg både realisert og ikke realisert verdi, og forutsetter dermed et anslag på ikke realisert verdi for å kunne gi noen mening | |
| Two and 20 | dette er en “betalingsstruktur” som tidligere ofte ble benyttet av rådgivere i finansielle transaksjoner. Two henviser til 2 % som er såkalt årlig management fee av totalt beløp under forvaltning, og 20 % er et suksesshonorar basert på fortjenesten som genereres (i en del tilfeller basert på fortjeneste over et forhåndsavtalt minimumsnivå) | |
| VDD | står for vendor due diligence og er en selskapsgjennomgang som er initiert av styret, ledelsen eller selskapet selv. Her legges det gjerne spesiell vekt på å belyse områder selskapet mener er meget relevante for å forstå driften eller strategien. Fordelen er ofte at ved et salg så slipper flere potensielle kjøpere å gjøre sin egen DD (man sparer tid og penger). Ulempen er at en kjøper ikke har kontroll på hele prosessen, og ofte velger en egen DD i tillegg til VDD’en som allerede er gjennomført | |
| VDR | er et akronym for Virtual Data Room som er et digitalt lagringsområde man benytter i due diligence prosesser. De mest avanserte “rommene” har mulighet for å spore hva den enkelte har lest, og de kan begrense både nedlasting og utskrifter, men oftere og oftere ser vi at man benytter seg av enklere løsninger som Dropbox eller Teams/SharePoint | |
| Venture capital | dette er egenkapital eller lån som investeres i selskaper i start-up eller scale-up fasen. Ofte benyttes begrepet risikokapital om slike investeringer. En venture capitalist skiller seg ofte ikke fra et private equity annet enn at de går inn i en tidligere fase, og har gjerne et litt annet syn på behov for kontroll. Venture capital selskaper har som oftest en forhåndsdefinert plan for når de ønsker å selge seg ut | |
| Vesting | brukes i ansattsammenheng ofte i forbindelse med opsjoner. Ordet betyr rent juridisk i slike sammenhenger å gi eller opparbeide seg en rettighet. Vi snakker ofte om “vesting period” som ofte er frem til en gitt dato hvor den ansatte får rett til å benytte seg av sin opsjon | |
| Volatil | urolig eller endres fort og ofte. Dette ordet benyttes mye også utenfor finanskretser. Et volatilt aksjemarked betyr at børsen svinger mye opp og ned over en kort periode | |
 | ||
| WACC | Weighted Average Cost of Capital kaller vi på norsk gjerne for et gjennomsnittlig eller vektet avkastningskrav. Det finnes en egen beregningsmetode for å finne frem til dette tallet, og det består i praksis av “prisen” på egenkapital og fremmedkapital og en vekting av disse to. Les mer om WAAC her. | |
| Wall Street | en gate på lower Manhattan i New York hvor børsen og de fleste finansselskaper holder til. Også navnet på den mest kjente filmen fra finansverdenen (regissert av Oliver Stone og kom ut i 1987 med Charlie Sheen og Michael Douglas i hovedrollene). Filmen har blitt et ikon i finansbransjen, og kjente ordtak som “Greed, for lack of a better word, is good.”, “Greed is right. Greed works.”, “Money never sleeps, pal.” og “If you need a friend, get a dog.” er alle fra denne filmen. Oppfølgeren “Wall Street: Money Never Sleeps” kom i 2010 og ble naturlig nok ikke en tilsvarende suksess | |
| Wet lease | er et begrep som benyttes i flybransjen som betyr å leie et fly inkludert mannskap, vedlikehold og forsikring. Leietager betaler drivstoff, landingsavgifter, skatter og avgifter. Selve leien baseres på den tiden flyet faktisk benyttes | |
| Yard | en yard brukes i finansverden som en betegnelse på 1 milliard. Det sies at dette uttrykket benyttes for å unngå misforståelser mellom million, billion og trillion i det engelske språket, og at one yard = en milliard eller half yard = 500 MNOK er terminologien som benyttes | |
| Yield | brukes ofte i forbindelse med verdivurderinger av eiendom. I praksis er yield et begrep for avkastning i en gitt tidsperiode. Yield oppgis i form av årlig avkastning. For eiendom tar man eiendommens leieinntekter, trekker fra eierkostnader og dividerer med eiendommens verdi – dette omtales også gjerne som netto yield (brutto yield er leieinntekt/markedsverdi) |
Per Jørgens blogg 
One thought on “Den lille finansordboken”