Styreansvar i praksis

Conference room.

De fleste nordmenn har liten eller ingen erfaring fra styrerommet, og i praksis er det fortsatt slik at det i Norge er de såkalte “styregrossistene” som dominerer. Allikevel kan det være at du har påtatt deg et styreverv, eller kanskje lurer du på om du skal svar ja til et slikt verv? Det normale i slike tilfeller vil være å tenke på hva man kan bidra med i et slikt verv, og det er selvsagt det aller viktigste. Du får ikke et styreverv fordi du skal lære deg en ny bransje, eller få opplæring i hva det vil si å jobbe i et styre, du får et verv fordi noen mener du har noe å bidra med. Nå er et styreverv som regel relativt dårlig betalt, så du bør være oppriktig interessert i det du går inn i, og i tillegg bør du tenkte gjennom hvilket ansvar du da tar på deg. I dette blogginnlegget skal jeg forsøke å belyse litt hva styreansvaret betyr i praksis.

I det offentlige rom blir det «å ta ansvar» ofte forbundet med «å legge seg flat» eller «ta sin hatt og gå», men dette er for alle praktiske formål den moralske delen av ordet ansvar. Det å måtte forlate et styreverv oppfattes nok ikke som den store “straffen”, eller en stor risiko i seg selv. Den juridiske siden derimot, som jeg skal drøfte her, har et langt større preg av straff eller erstatningsplikt, eller «…bære utgiftene for…» som det står i Store norske leksikon.

I aksjelovens § 17-1 står det om erstatningsansvar at «Selskapet, aksjeeier eller andre kan kreve at …styremedlem… erstatter skade…», men det er en forutsetning at årsaken til det som har skjedd har vært gjort med forsett eller at man ha opptrådd uaktsomt. I punkt 2 står det faktisk at man også kan kreves for erstatning selv om man ikke kan holdes ansvarlig gjennom å ha utvist forsett eller uaktsomhet, så lenge man er å betrakte som en medvirker. Styret står med andre ord solidarisk ansvarlig.

Nå er det på det rene at som styremedlem er du først og fremst ansvarlig overfor Untitledaksjonærene eller eierne av selskapet. Dine hovedoppgaver er strategi, organisering og kontroll, og ikke minst å sikre de som har satset penger i selskapet en tilfredsstillende avkastning. Vi må aldri glemme at dette er hovedansvaret, og dersom man oppnår dette, så vil ansatte, leverandører, skattemyndigheter og alle andre interessenter også være fornøyde. Når det er sagt, så viser det seg i praksis at det ikke er eierne som i første rekke forsøker å holde styremedlemmer juridisk ansvarlig. Dette har sannsynligvis sammenheng med at eierne selv har valgt dagens medlemmer av styret, og at de kan bytte de ut nær sagt når de måtte ønske (gitt at de har flertall på en generalforsamling). Dersom du først kommer i en situasjon hvor du blir holdt ansvarlig, så ser vi i oversikten fra Dagens Næringsliv at det er kreditorer og konkursbo som er mest aktive i slike saker. Når det er sagt, så har det kun vært 82 dommer i perioden 2011 – 2014, så det er ikke så mange saker som fremmes for rettsapparatet.

Hva skal så til for å bli straffet?

Professor dr. juris Tore Bråten ved Handelshøyskolen BI understreker at det faktum at noen har tapt på selskapets disposisjoner, ikke i seg selv er nok til at man kan bli dømt som styremedlem. Dersom man har ivaretatt sitt verv på en samvittighetsfull og skikkelig måte, så blir man normalt ikke erstatningsansvarlig ifølge professoren. Videre lister han opp tre viktige vilkår:

  • Det må foreligge et ansvarsgrunnlag, dvs. ett forsett eller en uaktsom handling
  • Det må ha oppstått et økonomisk tap (som kan dokumenteres)
  • Det må være en årsakssammenheng mellom det som har skjedd og tapet, og at det som har skjedd ligger under styrets ansvarsområde

I tillegg kan det nevnes at dersom erstatningsansvaret baseres på et vedtak gjort i styret, og du som styremedlem har protokollert at du stemte mot vedtaket, så vil du ikke kunne holdes ansvarlig.

Hvem kan bli straffet, og for hva?

Det som fremstår som noe spesielt i slike saker, er at styremedlemmer både er solidarisk ansvarlig, men også individuelt ansvarlig. I praksis viser det seg at i de tilfeller det fremmes en sak for rettsapparatet, så velger man ofte den som er mest «søkegod». Med andre ord den som har størst evne til å betale erstatning. Den som er saksøker står nemlig fritt til å saksøke hvem av styremedlemmene man ønsker. Når det gjelder hva man kan straffes for, så står selvsagt brudd på lovbestemmelser, brudd på selskapets vedtekter eller selskapets interne beslutninger sentralt. Dersom man klart handler i egen eller andres interesser på bekostning av selskapets interesse, så vil man kunne bli straffet. Ett eksempel kan være dersom det fremstår som klart at et selskap må legge ned en avdeling for å kunne redde resten av selskapet fra konkurs. Et medlem som da stemmer mot dette, f.eks. med begrunnelse av at man føler seg forpliktet til å stemme mot vedtak som fører til nedleggelse av mange arbeidsplasser, kan bli erstatningsansvarlig. Vi har ikke sett noen saker hvor dette har blitt prøvd for retten, men det har vært flere lignende tilfeller i media, hvor spesielt styremedlemmer som er valgt av og blant de ansatte, ofte stemmer mot forslag om nedleggelser av prinsipielle grunner.

Jeg har selv vært i situasjoner hvor styrene i selskaper vi har handlet med fortsetter driften selv om man åpenbart er insolvent (ikke vil kunne gjøre opp sine forpliktelser). I flere saker har man tatt opp ny leverandørgjeld gjennom å bestille varer, til tross for at det har vært åpenbart at selskapet ikke vil kunne gjøre opp for seg. I slike tilfeller har vi «gått direkte på» styreleder og/eller styremedlemmer, med krav om erstatning av tap, og etter råd fra egen advokat, har de fleste innrømmet erstatningsplikt og inngått et forlik utenfor rettsapparatet. Jeg har vært med på å “hente inn” ganske mange millioner kroner gjennom årene ved å holde styremedlemmer ansvarlig på denne måten.

Hva om man ikke hadde kunnskap nok som styremedlem?

Dette er en mindre klar del av jussen, og det har vært få saker rundt dette. Tore Bråten hevder at såkalte faktiske kunnskaper man mangler, f.eks. ved at man ikke var tilstede Businessman drawing ROI (return on investment)ved behandlingen av saken, vil kunne gjøre at man ikke kan holdes ansvarlig. Dog vil det alltid være slik at kunnskap som man forventes å tilegne seg, f.eks. at man holder seg orienter om selskapets økonomiske stilling, ikke kan henføres som manglende kunnskaper i så måte. Det er her viktig å notere seg at styremedlemmer som utgangspunkt ikke kan kreve å bli bedømt etter mindre strenge normer enn det som er normalforventningen til en person som har sagt ja til å være styremedlem. Med andre ord er det nok å forvente at en jurist kan mer om juridiske saker, og en økonom om finansielle saker, enn et styremedlem uten denne bakgrunnen, men du forventes å kunne like mye som et hvilket som helst annet styremedlem.

Kort om styreansvarsforsikring.

I dag har det som for få år siden var unntaket, blitt den nye normen. Alle skal ha styreansvarsforsikring. Jeg vil tro at dette henger sammen med at styremedlemmer i større og større grad blir stilt til ansvar, samt at erstatningsbeløpene synes å stige. Premien er også overkommelig på slike forsikringer, så dersom du ønsker deg dyktige oppegående styremedlemmer til din bedrift, så må du forvente et krav om forsikring. Hva er det viktig å tenke på i så måte?

  • Saksomkostninger må dekkes
  • Helst bør det være med tilleggsdekning for forurensing
  • Det bør være full retroaktivitet (slik at man ikke står uten dekning for historien ved bytte av forsikringsgiver, eller ved fratredelse av styremedlemmer)
  • Ingen egenandeler for sikrede personer

Oppsummering

Som styremedlem i et selskap har du et stort ansvar. Dog er det slik at det finnes ingen lov eller forskrift som pålegger deg å ikke ta dårlige beslutninger, og det er heller ingen lov mot stor optimisme. I etterpåklokskapens lys kan mange beslutninger se ganske dårlige ut, men det betyr ikke at du har gjort noe galt etter loven. Erstatningspliktig blir man normalt kun dersom man opptrer forsettlig eller uaktsomt, så i bunn og grunn bør det ikke innebære noen stor risiko å si ja til et styreverv. Det er uansett verdt å merke seg at et styreverv vil kreve at du setter deg godt inn i saker (også de hvor du har liten eller ingen forutsetning fra før), og du må være villig til å bruke relativt mye tid med realtivt dårlig timebetaling.

P.s.: Hva med ansattrepresentanter?

Det finnes nok noe rettspraksis fra dette området, men jeg oppfatter at mye er uklart. Det som i hvert fall for meg fremstår som ganske klart, er at ingen er ansvarsmessig representanter for noen i et styrerom. Du er der som representant for selskapets beste, og det skal alltid være din primæroppgave. I de selskaper jeg har jobbet hvor vi har hatt ansatte i styrene, har vi understreket dette ved å benevne de som ansattvalgte representanter. De er valgt av og blant de ansatte, men de representerer alltid selskapets beste, og ikke f.eks. de ansattes beste.

One thought on “Styreansvar i praksis

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s