Syv buzzord jeg ofte hører i styrerommet – 2019

StyrerommetHvilke nyord har du hørt i styrerommet i det siste? Min erfaring er at administrasjonen, styreleder og styremedlemmer introduserer og diskuterer saker ved bruk av «buzzord» i nær sagt hvert eneste møte. Hvilke ord har da vært de vanligste på agendaen det siste året? Det finnes ingen vitenskapelig oversikt over dette, men jeg tror jeg treffer ganske godt med denne listen. Du leser nå 2019 versjonen av listen, som jeg publiserte første gang i 2018.

Hva er et buzzord?

Et buzzord er ifølge Wikipedia et ord eller en frase, nytt eller eksisterende, som blir veldig populært i en periode. Nye buzzord oppstår ofte fra teknisk terminologi, og blir gjerne omskrevet til en mer imponerende eller fasjonabel versjon. Kort sagt snakker vi altså om moteord, og styrerommet skiller seg ikke ut på noen som helst måte i den forbindelse – de brukes vel så ofte der.

1. As-a-Service eller aaS (nytt i 2019)

Dette er tre ord som alltid står sammen som ett, og de har i flere år nå vært flittig brukt på IT-avdelingen. De tre til 4 siste årene har as-a-service også nådd ledergruppene, men først i 2019 har jeg hørt aaS brukt i styrerommet. Kort sagt så snakker vi om det som tradisjonelt har blitt omtalt som abonnementstjenester. Forskjellen er at det nå er tjenester eller utstyr vi normalt har vært vant til å kjøpe, som nå kan leies eller abonneres på, neste alltid i form av skytjenester. De mest kjente as-a-service er:
SaaS – software as a service
NaaS – network as a service
PCaaS – PC as a service
PaaS – platform as a service

2. Advisory board (nytt i 2019)

Med bakgrunn i at det forventes mer og mer av både bedriftsledelse og styrer, så har behovet for hva et styre skal levere økt. Tid er alltid en begrensende faktor for styrets medlemmer, og i de senere år har vi sett at det derfor legges opp til at noen oppgaver forberedes og arbeides med i egne utvalg. Dette sikrer at ikke alle i styret må delta på all behandling hver gang (selv om beslutningene tas i fellesskap). Slike utvalg kan f.eks. være utvalg for kompensasjon til ledelsen, utvalg for innovasjon, egne revisjonsutvalg, utvalg for bærekraft eller kanskje for det vi kaller compliance og governance. Advisory board er ikke noe annet enn et utvalg, men mange synes åpenbart at det høres bedre ut, og det i sammenheng med økt omfang er nok forklaringen til at det høres oftere og oftere.

3. Brexit (nytt i 2019)

Brexit har vi nå hørt om en god stund, men det var først når Alexander Boris de Pfeffel Johnson overtok som statsminister den 24. juli 2019 at det ble aktuelt å snakke om Brexit rundt styrebordet. Årsaken til dette er selvsagt at han lovet å ta Storbritannia ut av EU den 31. oktober  – «come what may». Nå er jo ikke Brexit aktuelt tema for alle styrer, men kun i selskaper som handler med Storbritannia. Kjøper man varer fra, eller selger man varer til Storbritannia i disse dager, så vil betydningen av dette kunne bli meget stor for enkeltbedrifter.

4. GDPR

Antagelig har samtlige styrer i de større bedriftene i Norge blitt introdusert for forkortelsen GDPR i dag. Dette er EUs General Data Protection Regulation, som ble innført i Norge 20. juli 2018. De tidligere reguleringene var fra 1995, og de handlet helt overordnet om lagring og behandling av personlige data. I praksis kan vi dele inn de nye endringene som kom i 2018 i fire overordnede elementer;

1– Håndhevelse blir langt tøffere. Myndighetene vil få større ressurser, og bøtene vil bli langt høyere (opp til 4 % av omsetningen). Det er kun brudd på konkurranseretten som gir tilsvarende høye bøter innenfor EU i dag.

2 – Selskaper og organisasjoner vil i langt større grad bli holdt ansvarlige, og i praksis blir det tilnærmet omvendt bevisbyrde – du må bevise din uskyld i form av overholdelse av reglene. Endringene innebærer også at det kreves færre forhåndsgodkjennelser, i og med at selskapene selv må dokumentere overholdelse.

3 – ”Privacy by design”. Alle organisasjoner må gå gjennom hvordan data lagres og benyttes i organisasjonen. Her er det meget viktig å understreke at data fortsatt eksisterer i analog form også, dvs. på papir. Enkelte har en tendens til å tenke IKT når de leser ordet data, men her er det fortsatt mye som ikke er digitalisert, som også blir omfattet av lovendringen. Når man har dokumentert lagring og bruk, må man undersøke helt spesifikt om den måten man i dag bruker og lagrer dataene tilfredsstiller de nye kravene til GDPR.

4 – Individet først! De nye reglene gir makt til privatpersonen ved å plassere individet i senter for informasjonsvernet. Det er kanskje skrevet mest om muligheten til å slette egne data, eller det som kalles ”right to be forgotten”, men her er det faktisk ingen store endringer fra tidligere regelverk. Den store endringen er retten til å ta med seg alle data som er lagret, fra en leverandør til en annen (dataportabilitet), slik at du som forbruker langt enklere kan bytte alt fra mobiloperatør til forsikringsselskap, og ikke minst bank. På de sistnevnte området er vi nordmenn fortsatt meget konservative.

I desember 2018 så vi allerede den første boten bli varslet da Datatilsynet informerte om at Bergen kommune kunne bli ilagt et overtredelsesgebyr etter at 35.000 brukernavn og passord lå åpent tilgjengelig for elever og ansatte i grunnskolen. I Danmark foreslo det danske Datatilsynet i mars 2019 en bot på 1,2 millioner kroner overfor Taxiselskapet 4X35 for blant annet manglende sletting av kundenes opplysninger.

5. Inbound marketing

Det er alltid en «kamp» om å få styrets oppmerksomhet. Administrerende direktør prioriterer ofte i samarbeid med styreleder hva som skal opp på agendaen i styrerommet. Alle de større funksjonene i bedriften er gjerne innom styret i alle fall en gang i året, og markedsdirektøren har i flere år benyttet sin tilmålte tid til å få styret til å forstå forskjellen mellom en merkevare og et varemerke.

Videre har markedsføringsfaget i stor grad handlet om medieprioriteringer, produktutvikling, logoer og i de siste årene ikke minst bruken av sosiale medier (spør markedsdirektøren om hvor mye dere brukte på Facebook, Google og LinkedIn i 2015, og sammenlign det med beløpene dere brukte i 2018!).

Jeg vil tro at 2017 var det året hvor ordet inbound marketing for første gang ble introdusert for de fleste styrer, og fortsatt er det nok de færreste som helt har forstått hva dette går ut på. Ikke minst er det helt åpenbart fortsatt en lang vei å gå før man forstår hvilke store endringer denne måten å drive markedsføring på vil føre med seg når det gjelder prioriteringer av markedsmidler. Jeg tror at ordet vil holde seg på topp 7 buzzord-listen i flere år fremover.

6. Outsourcing

Det er noen år siden dette begrepet ble introdusert, og det er i meget aktivt bruk fortsatt. Vi har lenge diskutert hvordan vi skal outsource driften av IKT-systemene, og med dagens raske utvikling relatert til sky- og abonnementsløsninger, så ser det ut til at drift, vedlikehold og support av både PC-er, mobiltelefoner, kopimaskiner og annet utstyr nå er totalt på vei bort fra å bli driftet av egne ansatte.

I en strategisamling jeg deltok på i 2018, var administrerende direktør Jan Grønbech i Google Norge invitert til å fortelle litt om hvordan han så på fremtiden. Han kunne fortelle at nå har hacking og trusler fra dataangrep blitt så avansert og utbredt, at det antagelig kun blir de aller største (Amazon, Google, Apple) som vil kunne drifte dine servere med stor nok grad av sikkerhet fremover. At hans «spådommer» skulle bekreftes så raskt i dataangrepet som rammet Hydro den 19. mars i 2019, ble en vekker for mange. Hydro selv har anslått at angrepet kostet dem nesten en halv milliard. Det er derfor å forvente at outsourcing av IKT drift har eskalert ytterligere siden jeg skrev om dette sist.

Hos de fleste bedrifter har sentralbordmedarbeideren blitt byttet ut med en iPad for registrering av besøkende, og outsourcing har også for lengst kommet til regnskapsavdelingen og andre stabsfunksjoner. Flere og flere rutineoppgaver står på trappen til å bli outsourcet – de fleste til etter hvert mer og mer intelligente datamaskiner. Det virkelig store skiftet kommer først når kunstig intelligens virkelig tas i bruk.

7. Insourcing

De store prosjektene relatert til outsourcing de siste årene har ikke alle vært vellykkede. Noen har gått for langt, noen har valgt feil leverandør, og noen har funnet ut at det var feil å outsource. Noe vil derfor insources igjen. Kanskje ser vi at det ikke var så enkelt å klare seg uten «altmuligpersonen» som ordnet alt fra servering, flybilletter til arrangementer, artister til underholdningen, holdt styr på at snøen ble måket, at vinduene ble vasket og at alle ryddet møte-rommene etter seg.

Kanskje det likevel ikke var så lurt å la personer i Øst-Europa føre lønningene, da vi fant ut at vi måtte ordne alt med godkjenninger og valg av konti selv for at det skulle bli riktig. Vi snakker selvsagt om en kost-nytte-vurdering her, men faktum er at noe blir «hentet inn igjen». Når det er sagt, så skal hverken regnskapsmedarbeidere, sjåfører, fastleger eller telefonselgere vente lenge før de begynner å se seg om etter et karriereskifte.

Runner-up

Det har nylig dukket opp et helt nytt ord i media: FAANG. Dette er egentlig bare et akronym for Facebook, Amazon, Apple, Netflix og Google, og disse selskapene og deres plattformløsninger griper nå inn i verdikjeder over hele verden. Det vil derfor overraske om ikke Faang også blir et buzzord i styrerommene i løpet av kort tid.

Ut av listen i år, dvs. de benyttes i mindre grad enn tidligere

– Risk management

I en verden hvor utviklingen går raskere og raskere, og nye forretnings-muligheter ”disrupter” hele bransjer, har risikostyring kommet høyt opp på agendaen til styrene rundt omkring. Risk management er det engelske ordet, og vi liker ofte å bruke litt finere utenlandske uttrykk for å imponere i styrerommet.

Den kanskje mest benyttede løsningen for å redusere risiko har lenge vært forsikring. Det vil det ikke være mulig å benytte som løsning dersom hele markedsgrunnlaget for virksomheten forsvinner i løpet av få år – da må man tenke nytt. Risk management blir derfor også et strategisk verktøy for styret og administrasjonen, hvor man ikke barer snakker om hvordan man skal bevege seg fra stor usikkerhet til mindre usikkerhet, men også om hvordan man kan utnytte usikkerhet til nye muligheter. Dette er et område som sett fra et styreansvars-synpunkt må være med på agendaen.

– Return on sales (ROS) – return on capital employed (ROCE)

Norske bedrifter har i alle år vært opptatt av resultater. Kanskje spesielt i form av driftsresultat. I større og større grad har man blitt opptatt av å måle den relative størrelsen på resultatet, og da er ROS et begrep vi ofte hører. Dette er rett og slett driftsresultat (EBIT eller EBITA) målt i prosent av netto omsetning.

Med inntoget av mer profesjonelt eierskap (gjerne i form av private equity-selskaper) har fokuset på resultat i prosent av sysselsatt eller benyttet kapital kommet langt høyere på agendaen enn tidligere. En bedrift som krever mye kapital til driften, må ha et høyere ROS-tall enn en bedrift med lav kapitalbinding. Forskjellen kommer tydelig frem i form av ROCE.

– PE (og ikke P/E)

Private equity (PE) har vokst meget raskt i Norge i de senere årene. Dette har medført at mange styrer har måttet forholde seg til PE som en potensiell eller en de facto eier, og det snakkes om PE i alle formelle og uformelle samtaler.

Kort definert benyttes PE om fond og selskaper som investerer i bedrifter som ikke er på børs. Selskapene kjennetegnes ofte av at de har et klart uttrykt mål om hvor lenge de skal eie et selskap, og de krever som regel kontroll i form av minimum 50 % eierandel (aksjer med stemmerett). Et annet fremtredende trekk ved PE er at de ofte ønsker såkalt høy gearing, eller på norsk en høy låneandel (lav egenkapitalandel og høy fremmedkapitalandel). I dag er prisen på fremmedkapital langt lavere enn forventet krav til avkastning på egenkapital, så høy gearing vil som hovedregel gi høyere avkastning på investert kapital.

Uttrykket PE må ikke forveksles med price/earnings (P/E) som er et uttrykk for prisen på en aksje målt mot selskapets resultater.

Konklusjon

Har jeg glemt eller bevisst utelatt noen viktige buzzord i dette innlegget? Svaret på det er at jeg helt sikkert har glemt en del, men at jeg også bevisst har utelatt en del. Ord som disrupsjon, big-data, business intelligence, artificial intelligence, augmented reality og ikke minst digitalisering er uten tvil på styrebordene, men de har nå blitt såpass vanlig at de ikke får plass på min buzzord-liste.

Leave a Reply

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com Logo

You are commenting using your WordPress.com account. Log Out /  Change )

Google photo

You are commenting using your Google account. Log Out /  Change )

Twitter picture

You are commenting using your Twitter account. Log Out /  Change )

Facebook photo

You are commenting using your Facebook account. Log Out /  Change )

Connecting to %s