Augmented reality – AR – hva er det egentlig?

Har du hørt om AR? Ok, men vet du hva det er? I disse digitaliseringstider hvor alle snakker om hva som skal komme slik som artificial intelligence (AI), general data protection regulation (GDPR), big data, internet of things (IoT), augmented reality (AR), blockchain og annet, er det ikke helt lett å henge med på hva som er hva. Blant disse kan det virke som om det er AR vi nordmenn har minst kunnskap om. Hvorfor er det slik mon tro? Kanskje er det så banalt at det er selve ordet som blir vanskelig for oss – hvem forstår egentlig ordet augmented?

Virkelighetens verden er tredimensjonal, men selv om vi har datamaskiner som prosesserer virkelig store datamengder i dag, så vises dataene allikevel kun på todimensjonale sider og skjermer. Dette juvet mellom den virkelig og den digitale verden begrenser i følge professor Michael E. Porter og medforfatter James E. Heppelmann vår mulighet til å utnytte de enorme mengder med data vi besitter optimalt. I siste nummer av Harvard Business Review argumenterer Porter og Heppelmann for at enhver organisasjon vil trenge en augmented reality (AR) strategi i tiden som kommer. Årsaken er at AR om kort tid vil bli det nye ”interfacet” mellom mennesker og maskiner.

Hvordan fungerer AR?

AR er en løsning for å redusere det store gapet mellom vår fysiske tredimensjonale verden, og data som er fanget i todimensjonale maskiner. Måten dette gjøres på er at maskinen overfører data ved å vise de på virkelige objekter eller i vårt synsfelt slik at de fremstår som om de vises på objektene eller i luften foran objektene. Dette medfører at vi mennesker kan forstå og tolke informasjonen langt raskere, og dermed agere enten sikrere, bedre eller mer effektivt.

Direkte oversatt betyr AR utvidet virkelighet, og i praksis betyr dette at datamaskiner formidler informasjon til oss mennesker på en annen måte og via andre hjelpemidler enn vi er vant til. Allerede i dag har de fleste av oss kjennskap til AR både via media og faktisk i praktisk bruk. Spillet Pokémon go benytter store mengder data i et spill som kobles med kart og virkelig verden via mobiltelefonen – her benytter Nintendo AR i praksis. Heads-up display er i ferd med å bli mer og mer vanlig i dagens biler, og dette er kanskje et av de aller meste kjente eksemplene på bruk av AR. Bilens datamaskiner henter inn informasjon om både fartsgrenser, fotobokser og annet via sattelittnavigasjon (GPS), og viser dette i et 3D format for føreren, i form av tall og tegn som ser ut som om de henger et sted over panseret. Her er det ikke den interessante 3D effekten i seg selv som er viktig, men betydningen dette har for føreren som slipper å flytte blikket fra veibanen for å bli informert.

Har du hørt om Google glasses eller Microsoft hololens? Disse finnes allerede i profesjonelle versjoner, eller såkalt enterprise utgaver, og de fungerer allerede i en AR virkelighet. Vedlikehold på viktige maskiner produsert av ABB ble for eksempel tidligere løst ved at kunden mottok flere tusen sider med brukermanualer. Som regler hjalp ikke dette, og ABB måtte sende ut teknikere til kunden for å hjelpe til. I dag har de forsøk hvor kunden står foran maskinen iført hololenses med kamera, og teknikerne til ABB hjelper kunden ved at det kommer opp løsningsforslag direkte på maskinen ved at brillene projiserer knapper og tekst slik at brukerne selv evner å utføre både vedlikehold og service. Dette sparer ikke bare kunden for kostnader, men ABB får også langt mer fornøyde kunder med høyere lojalitet som utfall.

I følge artikkelen i Harvard Business Review, er det en av våre fem sanser som overgår alle de andre når det gjelder å motta og tolke informasjon, nemlig synet. Det er estimert at rundt 80 – 90 % av all informasjon vi får, mottas via øynene. Evnen vi har til å bearbeide all denne informasjonen er begrenset av vår metale kapasitet. Hver mentale oppgave vi bearbeider, reduserer vår evne til å behandle andre oppgaver simultant. Ett interessant eksempel Porter og Heppelmann trekker frem er når vi ønsker å navigere i trafikken ved hjelp av GPS via en skjerm. Som sjåfør må vi først se på skjermen, bearbeide informasjonen derfra, så må vi se på veien foran oss for å oversette hva informasjon betyr for hvor vi er og skal, og så agere ut fra denne informasjonen. Dette gir en langt høyere mental belastning av vår kapasitet enn om vi for eksempel fikk høre beskjeder fra GPS`en istedenfor å se den på skjerm. Vi har alle hørt ordtaket ”et bilde sier mer enn tusen ord”, og dette er faktisk vitenskapelig korrekt for våre hjerner. Når vi ser gjennom frontruten på bilen, så absorberer vi en enorm og variert mengde med data mer eller mindre øyeblikkelig. Dersom GPS`en legger på informasjon i vårt synsfelt slik den gjør via et head-up display, så reduseres den mentale belastningen, og vi kan agerer langt raskere og mer effektivt.

Kort tid etter at flere dommedagsprofeter nær sagt hadde spådd verdens undergang ved overgangen til et nytt årtusen, reiste jeg til en liten by rett syd for Minneapolis i Minnesota. Byen heter Rochester, og det er etter amerikanske forhold en meget liten by med drøye 100.000 innbyggere. Noe av det spesielle med byen er at nesten alle innbyggerne jobber i en av to bedrifter. Enten er de ansatt hos IBM, eller så jobber de for non-profit organisasjonen Mayo Clinic. Sistnevnte er et av verdens mest anerkjente sykehus innenfor flere disipliner, og senest i år ble de kåret til ”The best hospital in the nation” av U.S. News and World Report. Inne på pasientrommene kunne jeg ikke unngå å legge merke til at sykepleierne hadde hengt opp sitt motto på veggen slik at alle kun se hva det var; ”to provide the best nursing care in the world”. Verken beskjedent eller spesielt begrensende for innovasjon og målstyring med andre ord. Mayo Clinic tar nemlig mål av seg å ligge helt i front, og det er derfor ikke overraskende at de er ett av de selskapene i USA som har kommet lengst i bruken av AR. De bruker det på flere områder, hvorav kombinasjonen av virtual reality (VR) og AR benyttes i blant annet diagnostikk. De benyttet også AR under opplæring på sykehuset. En av de store oppgavene de ser for seg å løse er hjelpe amerikanerne til å bli sunnere. De har derfor etablert ”utsalg” hvor de tilbyr rådgivning både innenfor trening og ernæring/kosthold. For å trekke til seg de aktuelle målgruppene, har de utviklet et eget skattejaktspill ved hjelp av AR, hvor de motiverer og leder potensielle kunder inn på deres klinikker. Det er kanskje unødvendig å nevne at de har hatt stor suksess med dette?

Bruken av AR har økt dramatisk bare det siste året, og som så ofte er det bilindustrien som leder an foran media og telekom. Kostnadsreduksjoner i produksjonsøyemed er den nest største disiplinen hvor dette brukes, rett etter servicefunksjoner relatert til instruksjoner, manualer og kvalitetskontroller. Når AR settes i sammenheng med VR (virtual reality), begynner det å bli virkelig spennende, og er du mer interessert i dette temaet, anbefales Harvard Business Review sitt november – desember 2017 nummer.