ESG – tre bokstaver det bare er å lære seg med en gang!

Nå helt på tampen av året har jeg tatt en liten titt på hvilke av mine blogginnlegg som har blitt mest lest. Slik ser “rankingen” ut:

1. Made in Fredrikstad
2. Multipler – en enkel måte å beregne selskapsverdi på?
3. Starten på en bærekraftig reise

Tirsdager er den dagen de fleste leser mine innlegg, og klokken 09:00 er den mest populære tiden å lese disse på. Det er uten tvil emnet “Business” dere liker best å lese om, etterfulgt av “Styrearbeid”. I mai 2019 nådde jeg “all time high” på antall “views”, og det har en naturlig sammenheng med at jeg publiserte “Made in Fredrikstad” i denne måneden. Nå er riktignok “Made in Fredrikstad” og “Multipler – en enkel måte å beregne selskapsverdi på?” mine to mest leste innlegg, men de er på ingen måte de viktigste. De to innleggene som etter mitt syn har vært de viktigste er uten tvil “Hvorfor nøler styrer når det er snakk om bærekraft?” og “Starten på en bærekraftig reise”.

Så, tilbake til overskriften. ESG, eller Environmental, Social and Governance, hvor kom disse ordene og denne forkortelsen egentlig fra? Forkortelsen og ordene brukes i forbindelse med investeringer i selskaper og verdipapirer. I daglig omtale oppfattes ESG å ha samme betydning som ansvarlige eller bærekraftige investeringer gjennom å hensynta integrasjonen mellom faktorene environmental, social og governance. I følge Georg Kells artikkel “The remarkable rise of ESG” i Forbes Magazine, så ble begrepet ESG første gang bruk i en studie i 2005 kalt “Who Cares Wins”. Noen forveksler begrepet med Social Responsible Investments (SRI), men disse er basert på etiske og moralske kriterier, og bruker i hovedsak negative indikatorer på hva man ikke skal investere i; alkohol, tobakk, våpenindustri, olje.

ESG derimot fokuserer på at investering knyttet til disse kriteriene faktisk vil ha finansiell relevans. I følge Kells så startet det hele med at FNs tidligere generalsekretær Kofi Annan skrev brev til 50 administrerende direktører for ledende finansielle selskaper og institusjoner, hvor han inviterte dem til å delta i et felles arbeid underlagt FNs Global Compact program. Målet med arbeidet var å finne måter hvor man kunne integrere ESG i de finansielle markedene. Året etter kom altså studien “Who Cares Wins” hvor Ivo Knoepfel var forfatter. I rapporten ble det hevdet at det å inkorporere “environmental”, “social” og “governance” faktorer i finansmarkedene, ville være forretningsmessig fornuftig samtidig som det ville lede til større bærekraft og høyere samfunnsmessig gevinst. På samme tid publiserte UNEP/FI ( United Nations Environment Programme Finance Initiative) en rapport som dokumenterte at ESG var relevant også ved verdivurdering av virksomheter.

Hva ligger egentlig bak disse bokstavene?

I følge Henisz, Koller og Nuttall hos McKinsey, så er det naturlig å definere begrepene som følger:

Environmental, eller miljø på norsk, kan kanskje best beskrives som den energien et selskap benytter, det avfallet den kvitter seg med, de innsatsfaktorene de benytter og ikke minst de konsekvensene disse får for levende vesener. I tillegg omfatter E’en ikke minst utslippet av karbon og klimamessige forandringer.

Social, eller sosiale relasjoner og helse på norsk, kan kanskje best beskrives som den relasjonen et selskap har og det omdømme den har skaffet seg overfor mennesker og institusjoner i de område man driver sin forretning. S’en inkluderer forholdet til ansatte, likestilling, diversitet/flerkulturellhet og inkludering.

Governance, eller regelverk på norsk, kan kanskje best beskrives som de interne systemer, praksis og prosedyrer ditt selskap lever etter for egen styring. Herunder hvordan man tar effektive beslutninger, overholder lovverk og møter de krav som stilles fra eksterne interessenter.

Får slike teoretiske begrep noen praktisk betydning?

i Norge, velger FNs bærekraftsmål som en av sine grunnlag for hvor de ønsker å fokusere sine investeringer. På agendaen hadde de også med representanter for en svensk stiftelse “Norrsken” som jobber for å løse globale utfordringer. I følge McKinsey har ESG-fokuserte investeringer nå passert 30 milliarder dollar på verdensbasis, og de øker voldsomt.

På hvilken måte kan fokuset på ESG bidra til verdiskapning?

I november 2019 ga McKinsey ut en artikkel med tittelen “Five ways that ESG creates value”. Dette var de funnene de mente var relevante:

Område	Verdiskapning
Topplinjevekst	Du vil kunne bli mer attraktiv i både B2B og B2C segmentet dersom du har produkter med fokus på bærekraft. Du vil også kunne få bedre støtte fra sentrale og lokale myndigheter gjennom å vise at du satser på ESG.
Kostnadsreduksjoner	Lavere energiforbruk, redusert vannforbruk
Regulatoriske fordeler	Større strategisk frihet gjennom dereguleringer. Mulighet for å motta subsidier og støtte
Økt produktivitet	Økt motivasjon blant ansatte. Tiltrekke seg talentfulle medarbeidere gjennom større sosial troverdighet
Optimalisering av investeringer	Økt avkastning gjennom bedre allokering av investeringer (mer bærekraftige fabrikker og utstyr). Unngå investeringer som kanskje ikke gir avkastning grunnet langsiktig miljøpåvirkning

Konklusjon.

Bærekraftige investeringer og ESG er ikke lenger noe man bare snakker om ved de rette anledninger, og som det er fint å ha med på hjemmesiden. Bærekraftige investeringer og ESG handler om å ta vare på kloden og tjene penger samtidig, og har du ikke startet dine forberedelse på dette området, så kan du se langt etter de oppegående investorene!