Hvorfor nøler styrer når det er snakk om bærekraft?

Nylig kom jeg over en interessant artikkel skrevet av Insead professor N. Craig Smith og hans kollega Ron Soonieus. Tittelen de hadde valgt var “What’s stopping boards from taking action on sustainability?”. De hadde hentet sine empiriske data fra undersøkelsen “Leadership in Corporate Sustainability – European report 2018” som er tatt frem i samarbeid med Insead Corporate Governance Centre. Et av hovedfunnene i undersøkelsen var at styremedlemmer sliter med å forstå hvordan bærekraft passer inn i selskapets strategi.

Overskriften og innledningen trigget min interesse, og jeg tenkte at jeg måtte starte med å avdekke hvordan status er blant de større bedriftene i Norge. Min tanke var at jeg kunne “lese” noe om hvordan selskapene så på dette med bærekraft gjennom å se om det var omtalt på selskapenes hjemmeside, om de hadde egne rapporter på det, og ikke minst om de fulgte en miljøstandard. Jeg valgte å ta utgangspunkt i Dagens Næringslivs liste over Norges 500 største bedrifter (2017), og bestemte meg for å sjekke status på bedriftene som lå på hhv plass 150 til 159 og 250 til 259. Jeg visste ikke på forhånd hvilke bedrifter det var, men kom frem til følgende funn:

Det er et viktig poeng at alle disse selskapene har en omsetning (i 2017) på over 2,4 milliarder kroner, og de er dermed ikke nødvendigvis veldig representative for norsk næringsliv. Jeg valgte derfor også å sjekke status hos en del selskaper på min “Made in Fredrikstad” liste, og der fant jeg følgende:

Det må understrekes at jeg ikke har brukt veldig lang tid pr. hjemmeside, så det kan være at jeg har oversett noe. Hvorvidt styrene i disse selskapene virkelig har engasjert seg i muligheter og utfordringer relatert til bærekraft vites ikke, men min hypotese er at dess mer synlig dette er på hjemmesidene, dess mer sannsynlig er det at de har engasjert seg. Jeg sjekket derfor sidene på nytt for å se hvilke selskaper som har bærekraft, miljø eller samfunnsansvar nevnt på sin startside.

Vi står med andre ord overfor en situasjon hvor temaet er relativt lavt prioritert, og i så måte sammenfaller dette med funnene til Smith og Sooenieus. Ett annet funn de gjorde var at hele 89,5 % av de spurte var enige i følgende påstand: “Er du enig i at ved å ignorere bærekraft så vil det påvirke ditt selskaps evne til verdiskapning i det lange løp?”. Hele 46,2 % var veldig enig, 26,9 % var enig og 16,4 % var litt enig. Faktum fra undersøkelsen hentydet videre at det er manglende kunnskap om bærekraft blant styremedlemmer:

• kun 50 prosent mente at deres selskap hadde riktige målinger og informasjon slik at selskapet kunne forstå sin situasjon, fastsette sine ambisjoner og lage relevante målsettinger relatert til bærekraft
• over 20 prosent indikerte at styremedlemmene hadde utfordringer med å se hvordan bærekraft passet inn i selskapets strategiplan

Nesten to tredjedeler av respondentene satt i styrer som ikke hadde spesifikke krav til kompetanse relatert til bærekraft, eller en spesiell interesse for bærekraft, når de rekrutterte nye styremedlemmer. Hva kan man da gjøre i en slik situasjon? Forslagene til artikkelforfatterne ble oppsummert som følger:

• Gjennomfør et eget styremøte hvor det eneste agendapunktet er å avdekke hva bærekraft betyr for selskapet
• Organiser arbeidet i styret slik at bærekraft kommer med som et fast punkt på styrets årshjul
• Gå gjennom selskapets formålsparagraf, og tenk nøye gjennom hva verdiskapning betyr for selskapet, og hva dette betyr for fremtiden

Da jeg foretok en mer dyptgående undersøkelse i sakens anledning, fant jeg en annen spennende artikkel skrevet av samme professor Smith og hans kollega Soonieus. Her fant de at typen styremedlemmer i stor grad bestemte hvordan et selskap var i stand til å “walk the talk” når vi snakker om bærekraft. Undersøkelsen her var basert på intervjuer med eksterne styremedlemmer i store europeiske bedrifter. De fem typiske holdninger de fant var som følger:

1. Benekteren
   Dette er styremedlemmer som ser på bærekraft som et buzzord eller en døgnflue. Dette er selvfølgelig den farligste typen, da den ofte fører til at man bruker kommunikasjonsavdelingen til å fortelle kun deler av sannheten. Miljømessige fordeler overkommuniseres, og det motsatte med de delene av virksomheten som har en negativ innvirkning på miljøet.
2. Praktikeren
   Disse styremedlemmene er, i motsetning til benekterne, villige til å diskutere bærekraft på en positiv måte. De har gjerne et fokus på strategiske resonnement ispedd en fornuftig skepsis (mener de selv). De ønsker kun å engasjere seg rundt spørsmål om miljø og bærekraft i den grad de ser en direkte avkastning, eller oppfatter at dette er en forventning fra kunder eller eiere.
3. De overfladiske
   Disse styremedlemmene snakker ofte om temaet, men bringer det sjelden eller aldri til beslutninger eller punkter til oppfølging. De har ikke en grunnleggende forståelse for problemstillingen (og mulighetene), og de bidrar derfor ikke til et godt rammeverk og arbeidsinstruks for administrasjonen.
4. De tilfredse
   Disse typene kan det være vanskelig å identifisere. Mange av de var tidlig ute med å snakke om samfunnsansvar, grønne produkter eller tjenester, eller ansvarlige verdikjeder. De er som regel lite villige til å ta diskusjonene knyttet til bærekraft, og vil ofte bare vise til tidligere oppnådde tiltak som f.eks. CO2 reduksjoner.
5. Den ekte troende
   Styremedlemmer i denne kategorien er relativt sjeldne å finne, men det blir stadig flere av de. Slik som praktikerne, liker de ofte å gjennomføre grundige analyser av fordeler og ulemper, men de skiller seg ut på den måten at de alltid har et langsiktig perspektiv i sin tankegang. De forstår den store utfordringen det er å implementere et bærekraftsperspektiv i en organisasjon, og ikke minst hvilken enorm betydning det kan få for fremtiden til selskapet at man virkelig klarer å integrere miljø som en del av selskapets strategi.

Hvilken type styremedlem er du, eller hvilke typer medlemmer har du i ditt styre? Et styreverv er ingen belønning for lang og tro tjeneste, eller en vennskapstjeneste. Et riktig sammensatt styre kan på lang sikt utgjøre forskjellen mellom en økonomisk og bærekraftig fremtid, og konkurs i ytterste konsekvens. Det er mange viktige kompetansekrav som hviler på eierne og/eller valgkomitéenes skuldre når de skal finne styremedlemmer. De må som alltid finne kompetanse på alt fra økonomi og finans, strategi, jus, ledelse og lignende, og i dag må man også finne dyktige mennesker som kan mye om bærekraft, digitalisering, verdioptimalisering og kanskje også kjøp og salg av virksomheter.

Hvorfor nøler styrer når det er snakk om bærekraft?

Jeg tror dessverre ofte at saker som miljø og bærekraft ofte blir sett litt på som kun administrative oppgaver. Kvalitetssjefen eller HR-sjefen får ofte delegert oppgaver som styret og ledelsen bare forventer at skal utføres, og jeg tror spørsmål om bærekraft også fort havner i samme kategori. Med andre ord blir det ikke snakk om strategisk behandling og beslutning, og dermed går man glipp av store muligheter samtidig som man også vil bli mindre attraktiv for både kunder, nye medarbeidere og investorer.

Det er med andre ord ting som er i ferd med å skje, men dersom styrene ikke snarest setter bærekraft på agendaen i forbindelse med strategiarbeidet, så har de – etter min oppfatning – ikke gjort jobben sin!