Ord og uttrykk utvikles gjennom måten vi bruker språket på. Nye ord kommer til, noen endres og andre forsvinner. Noen ord og uttrykk består selv om tiden kanskje er overmoden for at de burde blitt byttet ut. I dette innlegget har jeg tatt for meg noen ord og uttrykk i disse kategoriene. Har du noen andre gode eksempler, så kommentér gjerne.
I følge Store Norske Leksikon, så var inkvisisjonen en del av den katolske kirkes strategi for å hindre at kjetteri og vranglære bredte seg. Allerede i romertiden ble det sett på som en trussel mot rikets sikkerhet, og dermed en sak som angikk den verdslige makt, dersom noen avvek i lærespørsmålene. I så fall skulle de som dermed ikke var troende, forfølges og straffes. Mine tanker går tilbake til denne tiden når det er snakk om et ord som fortsatt lever i vårt talespråk, nemlig selvangivelse. Det å være en angiver er jo i seg selv rimelig lite attraktivt, og under siste verdenskrig ble angiveri sidestilt med landsforræderi eller landssvik. I mange år har vi, til tross for dette, angitt oss selv hvert år til skattemyndighetene. Når har endelig myndighetene funnet et langt bedre og mer treffende ord, skattemelding, men til tross for dette virker det som om selvangivelse som ord fortsatt lever i beste velgående – antagelig ikke i lang tid.
Telefonkiosk
Dette er nok et ord som allerede er ute av dagligtalen. Årsaken er nok ganske enkelt at du vil tenke på helt forskjellige ting avhengig av hvilken generasjon du tilhører. For oss som har levd på den andre siden av tusenårsskiftet så er det nok ganske entydig hva en telefonkiosk er, nemlig en boks hvor man kan ringe fra en fasttelefon (og den var de facto fastmontert også selv om dette uttrykket nok har mer med at det var faste linjer å gjøre). For de som er noe yngre vil kanskje en butikk som selger telefoner være synonymt med en telefonkiosk, mens får de aller yngste er det nok et sted man kan kjøpe ting på telefonen slik som App store.
Bensinstasjon
På bildet ser dere hjemmesiden til Circle K. For de som ser godt finnes det både bilvask, motorolje og drivstoff inne i mellom koppen, sandwich, vegetarburger og trådløst internett. De fleste av oss fyller ikke stort med bensin lenger, og fra sikre kilder vet jeg at Circle K ved utforming av stasjonene er mer opptatt av at duften av nystekte boller skal “treffe” de besøkende når de kommer til inngangspartiet, enn mye annet. I følge Wikipedia stammer ordet stasjon fra det latinske statio = ståsted, og det blir som regel forbundet med et stoppested. Bensinstasjon er nok et ord som vil holde seg i mange år ennå, selv om det i dag neppe er det mest treffende ordet på dette stoppestedet.
Bomring/bompenger
For en god del år siden hadde Atle Jensen en sketsj med sin udødelige figur Rune Beige, hvor han skulle kjøre til Oslo, og gruet seg hele veien for om han ville klare å treffe myntoppsamleren slik at bommen ville gå opp. Sketsjens fantastiske toppunkt var når Rune endelig fikk kastet pengene etter å ha telt ned de siste meterne inn mot oppsamleren. Halvannen time med bekymring og svette hender kulminerte med at han hadde glemt å sveive ned ruten før han kastet myntene! For de av leserne som beveger seg ute i Europa, f.eks. på den avgiftsbelagte motorveien AP-7 mot Marbella i Andalucia, så kan man fortsatt oppleve bommer på veien, men i Norge tror jeg de definitivt er avskaffet for mange år siden. Nå er det vel heller ikke bommene vi verken betaler for eller er opptatt av. Bompenger er vel en ekstra skatt for å bygge mer vei, og kanskje ville det vært mer treffende med ordet veiavgift eller kanskje veifinansieringsavgift? En ring rundt en by er det nok ofte, men ringen består definitivt ikke av bommer, og pengene går som sagt til noe annet. Jeg foreslår at vi “begraver” både bompenger og bomring, men jeg tror vel ikke helt på det selv engang.
Parabolantenne
Dette må vel være både en innretning og et ord på vei ut? Jeg er selv abonnent hos Canal Digital og tidligere kalte de den ene divisjonen for Parabol, men nå tror jeg de har gått bort fra det og snakker istedet om satellitt. Det er mulig det er flere enn meg som blir litt forvirret av begrepene, men selv om jeg er tidligere parabolkunde (og nå muligens satellittkunde), så har jeg uansett ingen antenne. Signalene kommer til meg, antagelig som hos de aller fleste andre, via fiber i bakken! Jeg innstiller også dette ordet til listen for de som bør utgå.
Moviebox
Moviebox er et ord som er helt borte. For de av leserne som er under 40 år, så vet dere antagelig ikke hva dette er (var) engang. Da videofilmer i VHS format kom til Norge så hadde de aller færrest råd til å kjøpe en egen spiller. Løsningen ble at man kunne leie både film og spiller på videobutikken. Spilleren ble levert i en praktisk plastikkboks (alltid sort som på bildet), og kabler for å koble til tv fulgte med. Når vi først er inne på dette med filmer, så bør vel også ordet video snart gå ut. Hva er egentlig video, holder det ikke med å skille mellom bilder og film? I følge dictionary så er video et elektronisk medium for å lagre film på. I dag lagres vel det aller meste i skyen, og da er ordet overflødig.
Data
Visste du at dette bildet viser en stor mengde data? Data er faktainformasjon slik som måleenheter eller f.eks. statistikk som benyttes som grunnlag for beregninger, diskusjoner eller lignende. Cambridge English Dictionary beskriver det som “information, especially facts or numbers, collected to be examined and considered and used to help with making decisions”. Det var først da man gikk over til å behandle data elektronisk med det man i gamle dager kalte EDB maskiner (elektronisk databehandling) at ordet endret delvis betydning. I dag tenker vel ingen på papir eller ringpermer når man hører ordet data, og i praksis vil nok ordet i dag bety det samme som data i elektronisk format.
Et annet ord i delvis samme sjanger som data er ordet mail. Dette er de facto det engelske ordet for post, dvs. noe som gjerne sendes i papirs form. Generasjon Z vet vel knapt hva slik post er, og det er mitt håp at vi andre også i bærekraftens tegn snart glemmer dette. E-mail eller e-post er navnet på kommunikasjonsformen post i elektronisk form, men også her har ordene endret betydning, og det er snart ingen som tror at de skal få noe i postkassen dersom de ber om å få det pr. mail.
Jernbane
Smak litt på dette ordet. En bane av jern? Dersom du setter deg i et tilsvarende kollektivtransport-tilbud med hjul, så reiser du vel ikke med asfaltbanen? Hvorfor skal underlaget man kjører på definere navnet? Mitt tips er at dette navnet vil bestå også i de neste 100 år (minst), men ikke desto mindre er det veldig rart. Når det er sagt så har jeg ikke noe bedre å tilby, og kanskje er det tilfeldig at det ikke var trikken eller t-banen som først fikk navnet jernbane, for de fortjener det vel like mye?
Kontoutskrift
Praktisk talt all form for bankvirksomhet foregår i dag via nettet. Vi har også blitt våre egne bankmedarbeidere ved at det er du og jeg som utfører alle transaksjoner selv. I den forbindelse må vi fortsatt følge med på historiske transaksjoner, og da må vi laste ned den månedlige oversikte over banktransaksjoner. Dette heter utrolig nok “kontoutskrift”, til tross for at ingen av oss skriver den ut, i alle fall ikke på en skriver. Kanskje er ordet utskrift i endring også – kan det være at vi forstår ordet mer som nedlasting eller visning på skjerm?
Lufthavn
Dette er et ord jeg liker veldig godt. Det er delvis på vei ut av det norske språket, og flyplass blir nok i langt større grad benyttet i dag. Lufthavn er veldig lite treffende som ord, da vi neppe ser for oss en havn (det er jo noe maritimt?) og det høres jo unektelig rart ut at vi skal ha en havn for luft. Burde vi da ha vannhavn for båtene våre? Uansett så synes jeg personlig at ordet har noe flott over seg, og så lengde det blir værende i navnene på en del flyplasser (Oslo Lufthavn Gardermoen, Bergen Lufthavn Flesland, Fredrikstad Lufthavn Rygge (sic.)), så tror jeg at ordet vil bestå i mange år ennå.
LP og vinyl
Dette er ord som i praksis har vært på vei ut av språket, men som definitivt har fått sin renessanse. Vi snakker om et analogt medium for lagring av lyd/musikk, og som i tillegg må gå i en gitt hastighet for at lyden skal kunne spilles av riktig. I den spede begynnelse ble disse faktisk omtalt med det flotte ordet grammofonplater. De ble produsert av skjellakk(!), men fra rundt 1940 kom de første platene produsert i vinyl eller polyvinylklorid/PVC.
Julebukk
Dette er et ord som kanskje ligger an til å forsvinne fra det norske språket. På få år har tradisjonen med Halloween virkelig inntatt kongeriket, og vi ser sjeldnere og sjeldnere at norske barn kler seg ut for “å tigge godteri”. Eller kanskje er det mer at de får en liten påskjønnelse for at de kommer innom og fremfører hyggelige julesanger i romjulen? Vi nostalgikere får leve i håpet om at det ikke er helt slutt på julebukkene ennå.
Slikkepinne
Dette er et ord som nok er helt ute av det norske språket, og dersom man vil høre dette ordet i dagligtale, så må man nok besøke våre kjære venner i det flate landet rett sør. I Norge brukte vi lenge ordene kjærlighet-på-pinne, men i dag benytter vi nok bare ordet kjærlighet. Nå har jeg vært så heldig at jeg har jobbet på en virkelig godterifabrikk (flere av produktene derfra kan du lese om her), og bildet viser kjærlighet som ble levert til det danske markedet under navnet “Mix fodbolde”. Dersom du zoomer inn på bildet så ser du også at ordet slikkepinde er med.
Per Jørgens blogg 