Starten på en bærekraftig reise

På latin heter det “et eruditio humana”, på norsk “et lærende menneske”. Jeg liker å tenke på meg selv på den måten, aldri utlært og alltid søkende. Det er nok en av grunnene til at jeg senest i januar i fjor var tilbake på skolebenken, og det vil forhåpentligvis ikke gå så alt for lenge til jeg er tilbake igjen. Hvorvidt jeg er raskt lærende eller av den trege typen får være opp til andre å vurdere, men når det kommer til klima og miljø må jeg nok i ærlighetens navn si at jeg har vært særdeles treg. Jeg har riktignok både elbil og en hybridbil, og jeg tar toget til jobb hver dag, men noen “first mover” når det gjelder å ta vare på vår dyrbare klode har jeg definitivt ikke vært, dessverre.

For noen uker siden kunne vi lese at Faith Birol, som er sjef for det internasjonale energibyrået IEA, uttalte at verden trenger et mirakel for at vi skal klare å nå målene i Parisavtalen. Videre legger han til at det er helt urealistisk å snakke om en betydelig reduksjon i bruk av olje når dette kobles mot elbiler. Det er en av grunnene til at de aller færreste av oss vil få muligheten til å utgjøre en stor forskjell når det gjelder verdens globale utslipp. Allikevel er jeg overbevist om at vi kan utgjøre en forskjell dersom hver og en av oss gjør litt. I 2017 var det 7,55 milliarder mennesker i verden i følge FN, og samtidig passerte vi 5,3 millioner mennesker i Norge. Det betyr at vi utgjør mindre enn 0,07 % av verdens befolkning. Faktum er at det totale antall nordmenn i verden faktisk utgjør mindre enn 7 % av den årlige befolkningsveksten på kloden (+80 millioner mennesker hvert år). Betyr det da noe som helst hva vi nordmenn gjør? Statistisk sett betyr det kanskje tilnærmet ingenting, men jeg mener at vi ikke har “råd til” å tenke slik. Jeg tør i alle fall ikke å ta den risikoen – hvordan skal vi kunne se våre barn og barnebarn inn i øynene når vi skal fortelle de om hvordan vi tok vare på denne skjøre planeten dersom vi ikke gjorde noe?

Dette blogginnlegget skal derfor handle om de små tingene vi kan gjøre i det daglige, med vinkling på arbeidsplassen der du jobber. Videre skal jeg fortelle litt om hvordan jeg har startet arbeidet på min arbeidsplass, og litt om hvordan det har blitt tatt imot. Dersom du tror at du vil bli tatt imot som en hvit ridder med kun de beste hensikter når du forsøker å implementere endringer i miljøets navn så tar du alvorlig feil. De fleste ønsker tiltakene velkomne i allmøter og på intranettet, men når det begynner “å koste litt” så vil en del være villige til å kjempe for status quo og gjerne gå så langt som å idioterklære disse nye miljøtiltakene som noe tullete påfunn.

For min del begynte det hele litt ubevisst mot slutten av 2012. Jeg hadde akkurat startet hos dagens arbeidsgiver, og det første jeg gjorde var å innføre “forbud” mot å ta i mot kostnadsfakturaer på papir (varekjøpsfakturaer gikk allerede i hovedsak som EDI). Vi sendte ut brev til avsenderne hvor vi returnerte fakturaene med beskjed om at vi kun ville akseptere å motta disse som EHF eller PDF fakturaer. Vi argumenterte med miljøgevinster, og vi lot avsender beholde alle besparelsene selv (papir, print, konvolutt og porto). Størst motstand møtte vi internt, da flere egne ansatte mente vi ikke kunne returnere fakturaer på denne måten, og at vi ikke var i en situasjon hvor vi kunne kreve dette. Heldigvis tok de feil, og i dag får vi alle slike fakturaer elektronisk – faktisk også fra det offentlige.

Etter dette var jeg dessverre lite aktiv med å implementere nye tiltak, og først for halvannet år siden iverksatte jeg nye ideer. Først  innførte vi gebyrer på alle utgående papirfakturaer, og dessverre har det medført en inntekt på noen hundre tusen i året. Selv om jeg er finansdirektør til deg daglige, må jeg innrømme at dette er inntekter jeg gjerne skulle ha vært foruten. I skrivende stund belaster vi kr. 69,- for hver slik faktura (vi kommer nok snart til å doble dette), og jeg kan ikke forstå hvorfor enkelte fortsatt insisterer på å motta dette. Det neste tiltaket var å begynne å sende ut betalings-påminnelser og inkassovarsler elektronisk. Her møtte jeg faktisk litt motbør hos min egen konsernregnskapssjef, som helt korrekt påpekte at det på det tidspunktet ikke var lovmessig dekning for å sende inkassovarsler på annen måte enn gammeldagse brev. Dette faktum valgte jeg å overse, med begrunnelsen av at dersom noen som mottok varsel om inkasso fra oss kom tilbake med lovboken i hånd og mente varselet ikke holdt juridisk, så ville vi selvsagt akseptere dette og sende nytt på papir. Det hører med til historien at vi aldri ble nødt til å sende noe som helst i papir, og selv om det ikke hadde noen relevans for oss, så sparte vi faktisk flere hundre tusen kroner på tiltaket.

Deretter ble det litt stille i noen måneder før jeg endelig forstod hvor viktig dette arbeidet var. Jeg valgte derfor å ansette en miljøansvarlig, eller “miljøvernminister” som jeg liker å kalle det internt. Hovedintensjonen med denne stillingen er selvsagt ikke å lage flotte rapporter (selv om vi også skal utarbeide bærekraftrapport for første gang i år), men å påvirke både ansatte og interessenter i en retning som vil få positiv innvirkning på miljøet. Vi har derfor akkurat startet på en ny reise, og for å få en “flying start” for den nye ansatte og konsernets nye fokus på miljøarbeidet valgte vi å lanser det vi kalte for “Grønn uke” i uke 46. Vi var spesielt fornøyd med at vi kunne kombinere dette med at vår egen kjede Fargerike lanserte “Årets Farge 2019 som Grønn” i uke 45! Noen av tiltakene i “Grønn uke” var av symbolsk karakter, og noen ville få direkte effekt. Det aller viktigste med samtlige tiltak var dog å forsøke å påvirke våre medarbeidere til å begynne å tenke “grønt”.

Fjorten dager før lanseringen startet vi med å legge en teaser på intranettet. Denne sa ingen ting om hva som skulle skje, men kun at det ville skje noe nytt i uke 46. En uke før lanseringen la vi ut en video hvor vår miljøansvarlige fortalte at det kom til å skje noe spennende, men fortsatt ikke hva som skulle skje. Torsdag i uke 45 lanserte vi “prosjektet” gjennom visning av en relativt “tøff” video med sterke bilder og dramatisk musikk innledningsvis  (hør litt av musikken her). Videoen ble avsluttet med strofer fra Michael Jacksons Heal the world for å underbygge betydningen, og vi viste den to ganger i kantinen. Under den første sesjonen var det relativt fullt i kantinen, og flere av tiltakene høstet spontan applaus. Videoen ble også samtidig lagt ut på intranettet slik at alle våre avdelinger rundt om i landet også skulle få informasjonen samtidig. Dette var tiltakene vi satte på agendaen:

Selv om det aller meste vi gjør i dag foregår digitalt, så ser vi at det fortsatt skrives ut veldig mye. Vår antagelse er at det aller meste er unødvendig, og vi ønske å utfordre med å slå av skriverne denne uken. I praksis lot vi de stå koblet til, men fjernet papiret. Etter en time på mandag var det lagt inn nytt papir, og det ble faktisk ganske mye murring i gangene rundt dette tiltaket. Her er det nok endring i seg selv som er det vanskeligste.

Et positivt tiltak vi iverksatte var å gi kr. 50,- til Regnskogsfondet for hver medarbeider som reiste miljøvennlig pr. dag. Med andre ord inntil kr. 250,- pr. medarbeider for en uke. Mulighetene var buss, trikk, tog, t-bane, elbil, sykkel eller å gå. Dette tiltaket var det naturlig nok lite støy rundt, og det fikk relativt god oppslutning.

Selv om en ikke skulle tro det, så mottar vi fortsatt veldig mye papirpost selv om vi befinner oss i 2018 (mest reklame).Vi valgte å utarbeide et hyggelig brev som vi la ved den mottatte posten vi returnerte, og ba om at vi isteden kunne få det tilsendt digitalt. Mange var positive, men her som veldig mange andre steder er det det offentlige som ofte er bremseklossen. For hver av de som meldte seg positive til å legge om til digital distribusjon betalte vi kr. 250,- til Regnskogfondet. Tiltaket ville nok oppnådd langt bedre suksess hadde det ikke vært for at vi i ettertid oppdaget at ansatte bevisst hadde “nappet ut” deler av posten før vi fikk returnert den, og at vi derfor ikke fikk returnert noe i nærheten av det vi skulle. Vi har så langt ikke klart å avdekke hvorfor noen valgte å gjøre dette.

Det tiltaket som fikk aller størst applaus ved introduksjonen var å reservere parkeringsgarasjen kun for el- og hybridbiler. I praksis betyr dette at de som vanligvis kommer først om morgenen og som kjører fossilt drevne biler måtte parkere 100 til 200 meter unna kontorbygget. Dette høres kanskje ubetydelig ut, men dette tiltaket var det som skapte mest “støy” internt. Ryktet sier at noen ønsket å involvere verneombudet også, og det var ikke vern av miljøet vedkommende hadde i tankene…

Vi valgte også å kjøpe klimakvoter for alle flyreiser denne uken. Vet du forresten hvor mye det koster å kjøpe slike kvoter? Det visste ikke vi heller, og vi trodde det var ganske dyrt. Det er litt vanskelig å orientere seg blant alle som tilbyr dette, og vi falt litt tilfeldig ned på climatecare.org. “Karbonkalkulatoren” viste at en flyreise fra Gardermoen til Sola for en person koster euro 0,96 og det er prisen for en tur/retur reise!

For å kunne gjøre dette enkelt for vår ansatte utarbeidet vi en enkel Google forms side hvor de kunne registrere all aktivitet og alle tiltak. Dette mente vi var viktig for å kunne skaffe oss fakta om hvordan tiltakene ble tatt i bruk og tatt i mot. Det skal innrømmes at vi hadde håpet på litt flere lokale tiltak ute i organisasjonen enn de som ble meldt inn, men det er viktig å huske på at dette er et langsiktig endringsarbeide, og at man ikke blir utålmodig.

Hvor går veien videre nå?

Dette var som sagt starten. I fremtiden vil vi helt sikkert gjenbruke flere av tiltakene her, men kanskje i en annen skala eller med en annen frekvens. Vi kommer ikke til å slutte å returnere “sneglepost” til avsendere, men det er ikke sikkert vi returnere alle i en bestemt uke. Vi kommer ganske sikkert til å se videre på klimakvoter, insentiver for ansatte til å reise miljøvennlig, og vi må helt klart vurdere vår firmabilpolicy (som ikke sier noe om utslipp i dag). Det er ikke sikkert vi vil reservere parkeringshuset til el- og hybridbiler i sin helhet, men kanskje vil våre ladeplasser bli reservert i fremtiden.

Det som kanskje er viktigst her er at miljø og klima henger veldig tett sammen med endring og forbedring. Mange av dere kjenner kanskje TPM tankegangen, hvor man ikke fokuserer på revolusjonerende og store endringer, men de små forbedringer vi kan gjøre i hverdagen. Slik er vi også nødt til å tenke om bærekraft fremover. Vi må endre på mye av det vi gjør i dag, og dersom vi endrer bare litt av gangen, så blir det enklere for alle å håndtere. I dag ler vi litt brydd når vi som er over 40 snakker om at vi husker at vi brukte telefaks – om få år ler vi alle når vi husker tilbake på at vi printet ting på papir og sendte det ut med dieseldrevne lastebiler…