Trenger vi virkelig en bedre vei til E6?

På slutten av sekstitallet ble enkelte høygravide i nordre Borge sendt til Sarpsborg for å føde. Det var årsaken til at jeg ble født i en by 17 kilometer hjemmefra. Til tross for dette, har jeg alltid sett på den andre byen som en slags konkurrent og motstander, og det tror jeg vil forbli tilfellet for alltid. En av årsakene til at det har blitt slik er nok at jeg i mange år spilte hockey for Stjernen, og da er det ikke til å komme fra at Sparta Sarpsborg var og er erkerivalen. En annen årsak er nok at jeg er en ekte bypatriot. I mer enn 15 år har jeg nå pendlet fra Fredrikstad, og patriotismen ser ut til å øke for hver dag jeg befinner meg utenfor byens grenser. Jeg vet ikke helt hvorfor det er slik, men kjærligheten til hjembyen blir bare sterkere og sterkere, helt uavhengig av sportsresultatene både på den grønne gressmatte og på den hvite isflate.

I flere år nå har jeg lest utallige innlegg hvor påstanden er at vi må bygge en bedre vei til E6. Min påstand er den diametralt motsatte; veien til E6 er for bra som den er – vi får definitivt ingen god avkastning på å investere i å komme oss raskere bort fra byen! Vi ønsker å være i Norges vakreste by, ikke reise derfra! Vi ønsker å bygge opp Norges mest attraktive arbeidsplasser i egen by, ikke oppe ved en motorvei på Grålum, eller i Oslo for den saks skyld. Dersom veien blir for bra, er det stor risiko for at vi ender opp som “just another Sarpsborg”.

”Der du ligger ved din elv…”

I sangen ”Det må være Fredrikstad” som er tekstsatt av Terje Thorvaldsen, synger vi som overskriften gjengir, og fortsetter med ”…er du noe for deg selv”. Alle vi patriotiske innbyggere i byen her ved Glommas bredd kan med stolthet skrive under på at vi synes byen vår er noe for seg selv. Ingen byer i landet er vakrere og flottere enn Fredrikstad.

Byen vår er samtidig den desidert største byen i Østfold. Faktum er at det bor flere mennesker i Fredrikstad enn det gjør i Moss og Halden tilsammen. Du kan faktisk ta med Askim også, og vi er jammen større enn alle de tre tilsammen. Nå er vel ikke antall mennesker i seg selv så viktig, men når man bor i en av landets ti største byer, så kan man normalt forvente enklere tilgang til for eksempel offentlig tjenestetilbud. Årsaken er selvsagt så enkel at det offentlige normalt ønsker å tilgjengeliggjøre sine tjenester der hvor det bor flest mennesker, og det er i de største byene. Rekruttering av dyktige medarbeidere er også langt enklere når det er flere å velge blant. Til tross for at Fredrikstad i så måte er «hovedstaden» i Østfold, så har det gjennom de siste årene skjedd en dramatisk endring når det gjelder hvilke tjenester som finnes i vår by.

En uoffisiell oversikt jeg utarbeidet i 2016 etter et kort informasjonssøk på nettet

Etter min oppfatning har vi nå på langt nær det samme tilbudet som sammenlignbare byer har. Trenger du nytt pass, nytt førerkort, tjenester utført av Fylkesmannen, eller å prate med skattekontoret, så får du rett og slett ikke gjort det i Norges syvende største by. For få år siden hadde vi både sykehus, døgnbemannet politistasjon og eget biltilsyn (trafikkstasjon heter det vel nå til dags). Min oppfatning er at dette er et resultat av en villet politikk. Og her snakker vi ikke om partipolitikk. De fleste av de tjenestene vi har mistet har nemlig blitt flyttet til min fødeby rundt 17 kilometer øst for oss. Begge byene har mer eller mindre sammenhengende blitt styrt av det samme politiske partiet, og i de tilfeller hvor fylkeskommunen har vært involvert i slike beslutninger, så har det samme partiet styrt der også. Vi snakker altså om politiske beslutninger, uavhengig av partigrenser. Etter min erindring er det i alle fall en politiker som står sentralt, og som både har vært ordfører i Fredrikstad i flere år, og senere har vært fylkesordfører i mange år. Hva grunnen kan være til at han, og flere med han, har «latt dette skje» med vår kjære by er det sannelig vanskelig å forstå, samtidig som resten av de folkevalgte selvsagt også må ta sin del av ansvaret.

Fredrikstad tilfredsstiller i alle fall ett av kravene tidligere sorenskriver Christian B. Apenes stilte for å kunne kalle seg en by, og det er at vi har en egen domkirke. Vi kan også være stolte av et flott Litteraturhus, men det kan neppe politikerne ta æren for. At vi ikke har et fotballag i eliteserien, og heller ikke er best i fotball i Østfold kan vi nok heller ikke klandre politikerne for. Vi kan dog klandre de for at de har flyttet alle disse tjenester og tilbud bort fra vår by, og jeg synes vi fortjener svar på hvorfor de har gjort dette. Heldigvis har vi mennesker som Brynildsen, Høili og Fredriksen i vår by, som både har reddet og tiltrukket seg store og viktige etableringer.

Kanskje er det noe med oss Østfoldinger som gjør at vi tenker annerledes enn andre, for nå har vi også mistet vår flyplass (Fredrikstad lufthavn Rygge burde jo ha vært navnet, for vi velger vel alltid navnet på nærmeste storby?). Kanskje jeg ikke må lenger enn til min egne patriotisme for å finne hvorfor vi i Østfold ikke klarer å samle oss om en hovedby. Kanskje unner vi ikke hverandre godt, eller kanskje vi rett og slett ikke forstår betydningen av å stå sammen. Kanskje det beste ikke er å vinne, men å slå sarpingene?Jeg synes det både er fornuftig, forsvarlig og riktig å gjøre som i Tromsø, Kristiansand og de fleste andre av våre store byer, å samle de fleste tjenester der hvor folk flest bor. Er dette i tillegg «…ved din elv..» så må det være et meget stort pluss.

Så var det dette med E6 igjen da

I dagens Østfold virker det som om det er saliggjørende at alt skal ligge ved en motorvei. Hvorfor synes noe uklart, men det nevnes nærhet og reisetid til hovedstaden. Dersom det virkelig hadde vært et tungt argument, så hadde vel det meste blitt lagt til Råde, Moss eller kanskje Vestby. Dersom vi tar Råde som eksempel, så ligger de både «på» motorveien, og har i tillegg en jernbanestasjon med store gratis parkeringsområder. Apropos jernbane – dersom tidligere NSB sjef Ueland vinner frem med sine tanker, så er vel jernbanestasjon det neste som forsvinner fra Fredrikstad.

Når det gjelder logistikktunge operasjoner, så kan jeg delvis være enig i at de mangler en bedre vei til E6. Når det er sagt, så har Borg Havn gjennom mange år gjort en formidabel jobb med å tilrettelegge for at Fredrikstad skal være en sentral havn for hele Oslofjordområdet. Vår nærhet til kontinentet, det viktige områder på Øra, og Borg havn med 24 timers service gir oss unike muligheter, selv om vi nok må innse at de aller tyngste lastebilbaserte logistikkoperasjoner nok i fremtiden vil fortsette å velge Vestby, Langhus eller Kløfta som et naturlig etableringssted.

Hva skal vi så gjøre?

Det viser seg at vi har mange stolte patrioter i Fredrikstad, og i tillegg har jeg hørt at våre lokalpolitikere har blitt flinkere til å prioritere bedrifter og arbeidsplasser (selv om de har mye å gå på). Vi har fått en ”ny” gågate, og i kulturlivet skjer det mer enn noen gang. Det vi er mindre flinke til, er å stå sammen og å “dra i samme ende av tauet”. Vi mobiliserte dårlig når flyplassen forsvant, og ikke i det hele tatt når politiledelsen for Østfold forsvant. Sykehuset “sloss” vi ikke for, og vi synes det var helt greit at Biltilsynet flyttet så lang unna at du må ta en halv dag fri for å fornye førerkortet. Til tross for det er jeg optimist på vegne av vår kjære by, men vi må for all del slutte å snakke om at vi må komme oss raskere opp til E6 og inn til Oslo. Innovasjonsmiljøer og kunnskapsbaserte arbeidsplasser hører hjemme hos oss, og vi har også flere sterke og dyktige investorer. En ny jernbanestasjon med godt med parkeringsplasser er velkommen, men bortsett fra det skal vi heller satse på å ligge ved vår elv og være noe for oss selv.