De aller fleste næringer og større yrkesgrupper har gjerne sitt eget stammespråk. Det snakkes ofte med ord som kan være meget presise for avsenderen, men som for en utenforstående blir “helt gresk”. Finansbransjen er kanskje de som er mest ekstreme i så måte, og her finnes det veldig mange mer eller mindre nyttige og unyttige ord. Noen ønsker å imponere samtalepartnere, noen ønsker å vise tilhørighet til gruppen og andre bruker ordene mer eller mindre ubevisst (med fare for å blottlegge manglende kunnskap). Her følger en liten alfabetisk liste over noen av de uttrykkene som benyttes, og hva du bør(?) vite om dem.
| Bear | engelsk for bjørn, som betyr å være pessimist (spesielt i aksjemarkedet) |
| BRIK-land | forkortelse for Brasil, Russland, India og Kina, en fellesbetegnelse på land som var i voldsom økonomisk vekst da artikkelen ble skrevet |
| Bull | engelsk for okse, som betyr å være optimist (spesielt i aksjemarkedet) |
| Call opsjon | er en rett, men ingen plikt, til å få kjøpt et verdipapir, f.eks. en aksje |
| CDS’er | Står for Credit Default Swap som i praksis er en avtale mellom to parter hvor den ene parten overtar risikoen ved en eventuell konkurs eller manglende evne til betaling |
| Derivater | et verdipapir hvis gevinst er avhengig av et underliggende verdipapir som aksjer, valuta, eller lignende. De enkleste former for derivater (ofte opsjoner) blir gjerne kalt for “plain vanilla” derivater |
| Diversifisert | betyr med god spredning, benyttes gjerne om hvor stor risikoen er (større spredning/bedre diversifisert gir mindre risiko) |
| Double-dip | frykten for at verdensøkonomien skal gå inn i nok en nedgangsperiode. Gjerne med bakgrunn i at de forskjellige land satte i verk alt for store redningspakker gjennom finanskrisen |
| Durasjon | er i praksis et annet ord for løpetid (gjerne hvor lenge det er til et lån forfaller). Lang durasjon vil kunne innebære større svingninger, og dermed en høyere risiko (og mulighet for gevinst) |
| EBITDA | Earnings Before Interest Tax Depreciation and Amortization – på norsk driftsresultat før finans, skatt, nedskrivninger og avskrivninger |
| Enron | et meget høyt ansett selskap som drev med handel av elektrisitet . Da det kom frem at selskapet hadde drevet med kreativ bokføring på (eller over) grensen til bedrageri, endte det med at hele selskapet gikk konkurs. Dette førte også til at et av verdens fem største revisjons- selskap, Arthur Andersen, til slutt ble oppløst |
| Hedge | å sikre seg mot endringer i kurser eller priser, for eksempel kan man sikre seg mot valuta- kursendringer eller renteendringer ved å gjøreen såkalt hedge – i praksis er dette en bytte- avtale |
| Junk eller junkbonds | engelsk for søppel eller søppelobligasjoner. Benyttes gjerne for å omtale sikkerheten eller kredittverdigheten til et verdipapir (obligasjon) med lav rating eller forventet høy risiko for konkurs eller insolvens |
| Kvanitative lettelser | et lands sentralbank styrer gjerne “farten” på økonomien ved å heve eller senke rentene. I forbindelse med finanskrisen senket de fleste land rentene ned mot 0 %. Da dette ikke var nok til å sette fart i økonomien, måtte man finne andre tiltak, og som oftest begynte sentralbankene å kjøpe tilbake lån for dermed å frigjøre penger i markedet. Dette blir ofte littfeilaktig kalt “å trykke flere penger” |
| Lehman Brothers | den første store amerikanske banken som gikk konkurs i finanskrisen. Her er det tilleggspoeng å plukke for den som også husker datoen (15.09.2008) |
| NIBOR | Norwegian Inter Bank Offered Rate – er en rentesats som de største bankene setter daglig, og som forteller hvor høy rente de skal ha for å låne penger til en annen bank i Norge |
| NYSE | New York Stock Exchange – dette er navnet på børsen i USA – den holder selvsagt til på Wall Street |
| Obligasjoner | et rentebærende gjeldsbrev som sier at utsteder skylder innehaver penger. I praksis et lån med andre ord, men oftest med flere utstedere |
| PIIGS-land | Forkortelse for Portugal, Italia, Irland, Grekenland og Spania – en fellesbetegnelse på de landene i Europa som kom dårligst ut av finanskrisen, og som slet med skyhøy gjeld |
| Put opsjon | er en rett, men ikke plikt, til å selge til en bestemt pris. Dette er i praksis det motsatte av en call opsjon (se over) |
| Short salg/”Å shorte” | short salg er en form for aksjehandel der investor låner aksjer, for så å selge den. Hvis “aksjen faller i verdi, tjener investor på å kjøpe den etter kursfallet, for så å levere den tilbake |
| “Gå long” | å eie noe, for eksempel en aksje eller bolig, ofte med langsiktig tidshorisont |
| Subprime | betegnelse på lån gitt til lånetagere som normalt ikke ville få lån. Slike lån har ofte veldig høye renter, og de gis ofte med en forventning om at boligprisene skal øke fremover (slik at lånetager kan betjene lånene ved å refinansiere på et senere tidspunkt). Boligprisfallet i USA i 2007 og 2008 medførte at veldig mange av disse lånene ikke ble refinansiert, og dette ble en av de viktigste årsaker til krisen i finansnæringen |
| SWAP | er en bytteavtale (gjerne med banken) ofte benyttet i tilknytning til renter. I praksis kan man f.eks. bytte en flytende rente med en fast rente, og dermed sikre seg mot renteoppgang |
| Terminforretning | en terminforretning er en bindende avtale mellom to parter om kjøp eller salg av et valutabeløp på et fremtidig tidspunkt |
| Total-return-swap | en avtale som overfører både kredittrisiko og markedsrisiko fra en part til en annen. Årsaken til at slike avtaler har oppstått er at man kan overføre all risiko uten at mottager må balanseføre verdipapiret/eiendelen i sitt regnskap |
| Volatil | urolig eller endres fort og ofte. Dette ordet benyttes mye også utenfor finanskretser og har virkelig blitt et moteord. Et volatilt aksje- marked betyr at børsen svinger mye opp og ned over en kort periode |
| Wall Street | en gate på lower Manhattan i New York hvor børsen og de fleste finansselskaper holder til også navnet på den mest kjente filmen fra finansverdenen (regissert av Oliver Stone og kom ut i 1987 med Charlie Sheen og Michael Douglas i hovedrollene). Filmen har blitt et ikon i finansbransjen |
Dette innlegget skrev og publiserte jeg første gang i Glavas internblad rett etter finanskrisen i 2008. Innlegget er ikke redigert og noen av uttrykkene bærer derfor preg av å være populære akkurat på den tiden.
Per Jørgens blogg 